Nyheten om at direktør for Nordnorsk Kunstmuseum, Jérémie McGowan, hadde blitt oppsagt med tilnærmet øyeblikkelig virkning den 1. april, skapte naturligvis bekymring og en rekke reaksjoner. Man håper selvfølgelig på at slike beslutninger er velbegrunnede, særlig fordi det dreier seg om en viktig offentlig institusjon.

Da det fra utsiden har sett ut som om McGowan har vært en på mange måter god leder for NNKM, har flere naturligvis satt spørsmålstegn ved hva som gjorde det nødvendig å kvitte seg med ham i en viss hast, midt i en tid hvor man skulle tro at kontinuitet og forutsigbarhet var ønskelig for institusjonen. Når så alle de kunstfaglig oppnevnte representantene i styret fratrer sine verv i protest mot beslutningen dagen etter, gir det et meget tydelig bilde av at det som har skjedd antakelig ikke er helt uproblematisk.

Da det allerede har blitt sagt og skrevet svært mye om denne saken, ønsker vi nå først og fremst å rette fokus mot de sidene av saken som bør være de avgjørende, uansett hvordan man stiller seg til McGowans direktørgjerning. Så lenge styreleder ved NNKM, Grete Ellingsen, ikke har gitt noen signaler om at McGowans faglige ledelse har inngått i bakgrunnen for oppsigelsen, bør vi i utgangspunktet ta hennes ord for det.

Og vi mener at spørsmålet om oppsigelsen av McGowan var forsvarlig, ikke i seg selv er en debatt for eller mot de grepene han har gjort i forhold til museets programmering og profil, all den tid dette ikke har blitt løftet som et moment i oppsigelsessaken.

Dessverre fremstår saksgangen som så forhastet at det ikke er til å unngå at mange begynner å lure på om det er andre motiver som ligger bak avgjørelsen. Og vi må dessverre si at inntrykket ikke blir bedre av å lese styremøteprotokollene som nå har blitt offentliggjort, snarere tvert imot. Selv om vi tar til etterretning at det har vært reell og antakelig velbegrunnet misnøye med enkelte sider av McGowans lederskap, også i det forrige styret, kan ikke dette rettferdiggjøre en så mangelfull og kritikkverdig prosess.

Styreleder har tilsynelatende forsert prosessen i en slik hast, at enkelte styremedlemmer ikke har vært klar over at det skulle stemmes over en mulig oppsigelse i møtet den 27. mars. I en protokolltilførsel angående dette møtet, beskriver nå avgåtte styremedlem Joar Nango hvordan han på forhånd informerte styreleder om at han måtte dra en time før møtet etter planen skulle avsluttes.

Da han dro fra møtet hadde han ingen forståelse av at det skulle stemmes over en eventuell oppsigelse, og han mener naturligvis at han burde ha blitt informert om dette. Styreleders motsvar – også protokollført – er at det på tidspunktet ikke var grunnlag for å si at en slik avstemming ville finne sted.

Mener Ellingsen i fullt alvor at forslaget om oppsigelse av McGowan ble fremmet nokså spontant på tampen av møtet? Og at hun fant det forsvarlig å holde en endelig avstemming om saken uten at samtlige av styrets medlemmer var orientert om at dette plutselig hadde kommet på dagsorden? Og tilsynelatende uten at styret hadde forberedt et fullverdig beslutningsgrunnlag?

Og hvorfor påstår Ellingsen i intervju med iTromsø 8. april at alle styrets medlemmer var klar over at oppsigelse sto på agendaen for møtet den 27. mars, når dette ikke samsvarer med det hun selv har lagt til den aktuelle protokolltilførselen?

Styrets fremgangsmåte kan ikke forsvares på noe som helst grunnlag – helt uavhengig av hvorvidt oppsigelsen av McGowan til syvende og sist var velbegrunnet eller ikke. Det faktum at en klausul i åremålskontrakten har åpnet for at direktøren kunne sparkes på dagen uten begrunnelse er heller ikke egnet til å rettferdiggjøre en slik behandling av saken.

Når styreleders uttalte begrunnelser for oppsigelsen heller ikke fremstår som øyeblikkelig presserende – sett i lys av hva som står å lese i protokollene og de motstridende synspunktene som har blitt fremmet av flere tidligere styremedlemmer – kan man ikke være overrasket over at flere spekulerer i at det ligger en politisk motivasjon bak beslutningen.

Det er svært alvorlig om det skulle vise seg å faktisk være tilfellet. Det vil i realiteten være en form for politisk sensur av kunsten som ikke kan tolereres i et demokratisk samfunn. Man bør derfor være svært varsom med å rette anklager om en politisk agenda i denne saken. Men da det finnes sterke politiske krefter i Norge i dag som tar til ordet for nettopp en slik politisk og ideologisk kontroll med offentlige kulturmidler kan man strengt tatt ikke utelukke at dette kan være tilfellet.

KIT ønsker ikke å ta stilling til det vi inntil videre må anse som spekulasjoner om bakenforliggende motiver. Men vi mener det sittende styret bør ta på alvor at deres fremferd i denne saken er svært lite tillitvekkende. Vi mener det er spesielt alvorlig om det er riktig som avgåtte styremedlem Joar Nango uttaler, at kunstfaglige vurderinger ikke har blitt vektlagt i noen grad i styrets behandling av denne saken.

Her er det for så vidt ord mot ord – styreleder Ellingsen svarer at det må være en «balanse» mellom faglige, økonomiske og administrative hensyn. Dette er i og for seg riktig, men det er urovekkende å lese i protokollene at man har forberedt seg på å eventuelt måtte ansette en konstituert direktør uten kunstfaglig eller kunsthistorisk kompetanse.

Hva slags «balanse» snakker vi om da? Hvordan skal en slik overgangsfase bidra til å øke besøkstallene og gjøre Nordnorsk Kunstmuseum «aktuelt»? Det er en velkjent problemstilling at faglighet i stadig større grad settes i andre rekke ved offentlige institusjoner, til fordel for snevre økonomiske hensyn.

Vi som representerer kunstnernes interesser erfarer at den kunstfaglige kompetansen i særlig grad undergraves og underkjennes, selv i de sammenhenger hvor den med største selvfølgelighet skulle gjøre seg gjeldende. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at styret ved NNKM faktisk kan ha ignorert faglige hensyn i sin angivelige helhetsvurdering. Om kunstfaglige vurderinger ikke har vært satt høyt i kurs, så kan man se for seg at dette kan ha medvirket til at synspunktene til de kunstfaglige styremedlemmene tilsynelatende ikke har blitt tillagt stor vekt.

Men i lys av hvordan denne beslutningen har blitt presset gjennom, med manglende forankring i styret som helhet og i strid med god styreskikk, er det ikke på dette tidspunkt egentlig aktuelt å diskutere for eller mot Jérémie McGowans egnethet som direktør, verken kunstfaglig eller på andre vis. Styrets behandling av saken er uansett under enhver kritikk, uavhengig av om man ville kommet fram til samme beslutning eller ikke etter en grundigere prosess.

Nordnorske Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Nord-Norge – som innstiller kunstfaglige representanter til styret i NNKM – har uttalt at de under de nåværende omstendigheter ikke vil utnevne nye styremedlemmer til å erstatte de tre som har trukket seg. Dette er et alvorlig mistillitssignal, som Kulturdepartementet må ta på alvor. Ytterligere to vararepresentanter har også trukket seg fra sine verv. I en slik situasjon er det vanskelig å se at det sittende styret fortsatt har den legitimiteten og tilliten det bør ha for å utføre sine oppgaver.