Innbyggerne i nord er avhengig av et godt næringsliv, samfunn og samferdsel for å kunne ha trygghet her vi bor og arbeider. Dette ser vi blir svekket på flere arenaer og skjer i takt med sentralisering og tvangsreformer.

Fagforbundet Troms og Fagforbundet Finnmark ser at viktige næringer som skulle gitt store verdier til nordområdene ikke kommer oss til gode. Verdiene blir kanalisert til store private interesser i andre land, eller til andre deler av landet.

Dette gjør at kommunene får mindre inntekt enn de burde hatt til å drive gode tjenester til sine innbyggere og næringsutvikling.

Det må framover være den fremste oppgaven for alle politikere og fagorganisasjoner uansett partifarge, å sørge for at ressursene kommer tilbake til de samfunnene der de hører hjemme.

Dersom vi her nord makter å samle oss og kjempe for levemåten og næringsgrunnlaget på samme kraftfulle måten som vi har slåss mot tvangssammenslåing og for folkestyre. Da kan det være håp om at de mest dramatiske utslagene kan stoppes.

Vi må kreve at pliktkvotene blir tilbakeført til de små og store fiskeværene der de hører hjemme - at et løyvesystem kan reversere den voldsomme pengegaloppen med kvoter, som kun finanskapitalen og kvotebaronene er tjent med - at mer av fisken kan leveres fersk til lokal bearbeiding og verdiskapning langs kysten.

Det er ca. 3.200 fiskefartøy i Nord Norge. Av disse er ca. 2.600 under 11 meter. I utgangspunktet er det positivt at kvotemeldinga ikke foreslår strukturering av denne minste fiskeflåten, som utgjør livsnerven for bosetting og sysselsetting i mange samfunn langs kysten.

Men Paul Jensen, tidligere leder i Norges Kystfiskarlag pekte imidlertid på et alvorlig, og stadig mer påtrengende, problem: Disse båtene og kvotene er blitt så mye verdt at når dagens generasjon fiskere går ut av drift, så forsvinner båten og kvoten ut av familien og bygda. Ingen lokale har råd til å kjøpe dem. Konsekvensen av den rådende politikken er i praksis ei tiltakende strukturering også for den minste flåten.

Også disse kvotene vil bli samlet på stadig færre, kapitalsterke hender. Paul Jensen og Norges kystfiskarlag krever at de pliktkvotene som Røkke stakk av med fra Finnmark tilbakeføres til de kystsamfunnene der de hører hjemme. Disse kvotene tildeles aktive fiskere, etter samme prinsipp som drosjeløyver. Slik kan man få ned prispresset på kvotene, sikre lokal rekruttering og å beholde fiskeressursene i lokalsamfunnet.

Fagforbundet Troms og Fagforbundet Finnmark krever at nordområdene skal få bearbeidet råvarer i landsdelen uten å sende disse verdiene ut av landet, slik at vi ikke behøver stå med lua i hånda som leilendinger i eget land. Derfor må vi stå samlet med krav om god transportplan med god infrastruktur i nord og gode regler som sikrer våre naturressurser i egenregi i framtiden.

Til det beste for alle her nord og de som kommer etter oss!