Sett fra sidelinja

Du er en hykler om du googler «personvern»

I krisetider er det fristende å overgi all kritisk tenking til fordel for mer grunnleggende overlevelsesinstinkt, men man bør alltid reflektere over hva man risikerer å miste i prosessen.
meninger

Jeg har ikke lastet ned Folkehelseinstituttets digitale verktøy Smittestopp. Fram til lanseringen av den nye appen hadde jeg fulgt myndighetenes oppfordringer til punkt og prikke, og familien min gikk i selvpåført karantene et par dager før samfunnet offisielt stengte ned.

Dette sier jeg bare for å understreke at jeg ser verdien av lagspill, og at jeg i starten var kritisk til mangelen på tiltak fra regjeringens side.

Etter lanseringen av den nye appen har debatten fått to ytterpunkter, det vi forenklet kan kalle de godtroende og de overskeptiske. Sistnevnte standpunkt illustreres utsøkt av Åshild Bruun-Gundersen, medlem av Helse- og omsorgskomiteen (!) for Fremskrittspartiet.

Hun var den første koronasmittede stortingspolitikeren, men hun følte tydeligvis at dette ikke ga henne nok oppmerksomhet. Hun brøt derfor like godt sin egen karantene, og delte den selverklærte «rampestreken» på Facebook. Når hun senere går ut og advarer mot den nye appen, og sier at den gjør henne «livredd», er det lite annet enn nye sprell fra en politisk klovn uten kapasitet for grunnleggende konsekvenstenking.

En refleksiv aksept for myndighetenes oppfordring til å la seg frivillig overvåke fant vi hos sjefredaktør i den kristne avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, som skrev en leder titulert «Storebror ser deg, heldigvis», hvor han forsikret oss om at statens hensikter er «av den edle sorten».

Her advarer han mot alt «konspirasjonsteoretikere prøver å innbille oss», men glemte å nevne hvem konspirasjonsteoretikerne er, eller hva de prøver å innbille oss. Da var det viktigere å dra fram klisjeer fra George Orwells «1984» som er helt irrelevante for dagens situasjon.

Begge disse ytterpunktene representerer, om ikke annet, tydelige standpunkter. Adskillig mer forvirrende var innspill på sosiale medier fra folk som Fredrik Solvang og Andreas Wahl. De kunne fortelle oss at det å være bekymret for personvernet i Smittestopp er idiotisk, fordi vi allerede deler data med Facebook.

De overser her faktumet at Mark Zuckerberg, enn så lenge, ikke har en egen politistyrke og rettsvesen med autoritet over oss, som gjør enhver likestilling av teknologigiganten med statens voldsmonopol dypt misvisende. De videre implikasjonene av deres retorikk er også uklar.

Betyr det at ingen som er på Facebook bør bekymre seg over statlig overvåkning? Da må de fortelle dette til rekken av jurister, IT-eksperter og personvernaktivister som bruker Facebook til å dele sin skepsis mot både Facebook og den nye appen. Og hva med Google, som er minst like datahungrige som Facebook? Etter denne logikken er du en hykler om du googler «personvern».

Jeg er skeptisk til Smittestopp av alle de sedvanlige grunnene, og listen utvides nærmest daglig. Grensene for bruk og varighet er uklare, og kan endres av regjeringen selv. Personvernrådet i EU sier appen bryter med viktige personvernprinsipp. Det er et problem at data lagres sentralt, i stedet for på brukerens egen mobil.

Statsministeren sier appen er trygg nok for henne, samtidig som 2500 ansatte i det norske forsvaret av forebyggende sikkerhetshensyn ikke får lov til å laste den ned. De rent funksjonelle problemene utredes systematisk av Ida Aalen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Norges institusjon for menneskerettigheter advarer på sin side mot at «det kan oppstå negative konsekvenser av å ikke delta i programmet, som ikke er direkte innenfor myndighetenes kontroll». For eksempel at arbeidsgiver krever at du installerer appen før du kan komme tilbake på jobb.

De prinsipielle innvendingene er allikevel de tyngste. Det er verdt å minne om at vi her snakker om en statlig overvåkning som ville vært utenkelig for ti år siden. Den nye normalen forskyves hele tiden, og nye typer inngripende overvåkning kan være rett rundt hjørnet.

I Polen har de for eksempel innført en «selfie-app», hvor koronasyke pasienter må laste opp et bilde av seg selv for å vise at de holder seg hjemme. Om du ikke følger instruksene innen tyve minutter får de politiet på døra. Ville du godtatt dette i Norge?

Regjeringen mener denne appen faller inn under dugnaden vil alle har tatt del i, men hvorfor skal det ende her? Den sosiale isoleringen har også ført til en økning i vold i hjemmet i store deler av verden. Det virker sannsynlig at tilsvarende skjer her til lands.

Hva med en app som overvåker folks oppførsel innenfor husets fire vegger, med den noble intensjonen å hindre vold mot kvinner og barn? Ville du godtatt en slik dugnad? Og hva er oddsen for at overvåkningen rulles tilbake når det først er normalisert?

Det er stor sannsynlighet for at en lignende tiltak iverksettes før neste krise er et faktum, og at dette anses som like viktig som respiratorer, sykehussenger og helsepersonell.

Vi har høy tillit til myndighetene her til lands. Vi ser menneskene Erna og Bent, og glemmer at de representerer institusjonelle roller. Statsministeren har tidligere sagt at hun ikke synes Edward Snowden burde avslørt USAs ulovlige, globale overvåkingsprogram.

Og hvem vet hva fremtiden bringer? Økonomiske nedgangstider og sosial uro kan få konsekvenser, også for trygge Norge. Neste gang myndighetene kommer med inngripende tiltak, så er det ikke sikkert du er på fornavn med de som bestemmer over deg.

Neste gang er kanskje staten noe du ikke bare adlyder, men også frykter.

Dette sier jeg dog i min institusjonelle rolle som komiker, så du må være klinisk sinnssyk for å ta meg seriøst Jeg vil bare tilbake på scenen. Jeg vil tungekysse kompiser i flatfylla, og slikke offentlige toalettseter uten frykt for å havne i respirator etterpå.

Jeg vil ha livet tilbake. Men jeg er ikke villig til å godta hva som helst i mellomtiden.