I helga kom nyheten mange hadde ventet på: Simo Valakari fikk sparken. Flere år med vrangforestillinger om at TIL hadde spillerstallen til Barcelona var endelig over.

TIL er på villspor. Steinar Nilsen uttalte til Nordlys at klubben har kastet bort sin kultur og identitet. Det er mange som er enige i det, eksempelvis Ole Martin Årst og Hans Åge Yndestad.

Mange av klubbens unge spillere hadde sittet lenge i den mye omtalte «fryseboksen», og i avisbildene av de tatt når de forlot krisemøtet, kunne man virkelig se lettelsen i ansiktene deres.

Mange supportere reiv seg nok i håret når Marcus Holmgren Pedersen forlot klubben, nær sagt uten å ha bli satset på av Valakari – han fikk jo knapt nok sjansen. Hvorfor skulle ikke han bli god i TIL? I stedet får vi en situasjon der Molde kan spille han god og selge han for millioner i fortjeneste senere engang.

Den siste tiden har to unge stortalenter fra Tromsø by valgt Bodø/Glimt foran TIL, det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med kaoset som har rådet i TIL. Dersom du var et ungt talent, og visste at TIL hadde en trener som puttet unge spillere i «fryseboksen» titt og stadig, så hadde du nok ikke vært særlig fristet av det konseptet du heller.

Denne lekkasjen av stortalenter har ikke Tromsø Idrettslag råd til dersom man skal ha noe slags ambisjoner om å av og til lykkes sportslig. Tromsø bør la seg inspirere av Red Bull Salzburg, hvor man satser knallhardt på å få til seg de beste talentene, at de lar seg friste av at de kan få spilletid og bli satset på, og bli solgt til utlandet. Det er synd å si det, men det er jo dette Bodø/Glimt driver med nå. Støvsuger opp talentene som burde ha spilt i TIL.

Svein Morten Johansen hadde et meget uheldig leserinnlegg i avisen nettopp, som han skrev grunnet et «behov for nyansering». Han fremstiller det som at TIL nær sagt aldri har hatt en egen identitet, og at de dårlige resultatene under Valakaris støttepasningsfotball hovedsakelig skyldtes spillersalg – ikke det faktum at man sto og spilte støttepasninger i 90 minutter uten å skape et skudd på mål, og svekket spillermoralen ved å sette flere spillere i «fryseboksen». Svein Morten Johansen nevner konkrete spilleroverganger som han fremstiller som «feil», han antyder at disse vesentlig svekket laget, og at man solgte disse pga. økonomi. Dette stemmer jo ikke helt, her har man «behov for nyansering» som den tidligere sportssjefen sier det. Thomas Lehne Olsen sutret i avisene over at det var altfor langt ned til kjæresten, som bodde utenfor Oslo, og han tvang fram en overgang pga. familiære årsaker.

Her er det altså snakk om et skoleeksempel på at den gamle TIL-kulturen behøves: Spillere sørfra får jo ALLTID hjemlengsel etter kort tid, akkurat som Per-Egil Swift, Einar Rossbach og en hel haug med andre importer sørfra, som sjelden ble lenger enn én sesong før de lengtet sørover. Det TIL behøver er talenter nordfra, som er i stand til å holde ut litt mørketid, mangel på håndveske-butikker og savnet av Operaen, eller kjærester fra Oslos drabantbyregioner. De fra østlandet e.l. ender alltid opp med å ønske seg vekk. Gjermund Åsen nevnes av Svein Morten Johansen, hva skjedde der? Jo, dama hans flytta til Trondheim, og så begynte sutringa om å få til en overgang rett etterpå!

Svein Morten Johansen fortsetter med å antyde at det ikke var noe feil på spillestil eller ukultur, det var bare fordi TIL rykket ned at Valakari måtte gå. Det er jo rett og slett en grov omskriving av sannheten, eller Fake News, som det populært heter i 2020. Ut fra det Nordlys og Tromsø skriver i sine artikler, fremstår det som at Valakari-konflikten oppsto rundt Corona-permisjonens minskede lønnsbetingelser, og at dette utløste en så kraftig konflikt at han til slutt måtte gå. Hadde han ikke selv startet en konflikt, kunne han nok enda den dag i dag fortsatt med å sette unggutter i fryseboksen og drive med støttepasningsfotball ut kontraktstiden.

TIL er åpenbart på villspor, «TIL må finne seg selv» sto det i lokalavisen. Akkurat samme situasjon var det i Manchester United, man hadde gått gjennom et par trenere som brøyt med eksisterende kultur og endret alt i feil retning, og hentet feil spillertyper, og så videre. De valgte å løse det ved å hente en kulturbærer som ny trener, en som kjente klubben, som hadde spilt for klubben, og visste hvordan ting skulle være akkurat der. Det ser ut til å ha gitt ønsket virkning.

Akkurat det er hva som trengs i Tromsø Idrettslag akkurat nå. Man må riste av seg alle vrangforestillinger om at TIL har stallen til Barcelona, og slå fra seg alle feilslåtte tanker om å sette unggutter i fryseboks og erstatte de med middelmådige østlendinger med hjemlengsel.

Det TIL trenger er noen som har vært her før, som kan gjeninnføre TIL-kulturen, som forstår at i Nord-Norge må man gjøre det beste utav de ressursene man har – altså bruke de talentene man har og forsøke å spille de gode, ikke bare drefse de i fryseboksen fordi de ikke er gode nok AKKURAT NÅ. Han må kunne se potensialet i de som er i klubben, og nå etter nedrykket har man en gylden sjanse til å la de spille seg gode mot litt svakere motstand, akkurat som Morten Gamst Pedersen gjorde for snart tyve år siden. Nå bør Grønli, Stabell, August Mikkelsen m.fl., ut av fryseboksen og inn på laget, la de spille seg gode, la de bli fremtidige kulturbærere.

Slik jeg ser det er det ikke så mange kandidater som kan få dette til, det er egentlig bare Steinar Nilsen eller Per Høgmo å velge i. Man må gi jobben til en av de, og så må vedkommende få full støtte. Vedkommende må få sjansen til å lykkes over noe tid, uansett om det ikke går veien med en gang.

TIL må tilbake til gjennombruddshissig fotball, dominans sentralt på midtbanen og maksimalt innsatsnivå, og så må man sørge for at hele landsdelens lag faktisk også sikrer seg landsdelens beste spillere – noe annet vil være en skandale.