Jeg skulle gjerne skrevet dette som et innlegg på Facebook-siden til Arctic Center selv, men jeg har, som mange andre motstandere mot Arctic Center, blitt blokkert fra siden deres. Hvorfor? Stiller kanskje litt kritiske spørsmål, men er det unaturlig å stille slike spørsmål til et prosjekt som år etter år ser ut til å se bort fra alle faglige råd for egen profitt? Som den profesjonelle reiselivsaktøren de uttaler seg for å være, eller i hvert fall setter mål om å bli, skal man besvare alle spørsmål, kritiske som ukritiske. Jeg anser det som en mulighet for deres egen del til å kunne styrke deres legitimitet og autoritet gjennom faglig diskusjon og overbevisning. Vel, dette er en dårlig start.

Jeg er 23 år, født og oppvokst i Håkøybotn, men bor per dags dato i Oslo med min samboer hvor jeg studerer økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Dermed er det ikke overraskende at jeg får matet inn med teskje at alt som kan skape økonomisk lønnsomhet, utvikling og arbeidsplasser er bra – men viktigst av alt: jeg ELSKER å kjøre på ski. «Men hvorfor i h … er du imot Arctic Center», tenker du sikkert nå. Jo, det skal jeg prøve å gi et svar på. Og husk: Jeg er på ingen måte noen ekspert og mine uttalelser baserer seg kun på egne meninger og erfaringer, så korriger meg gjerne.

Arctic Center gikk ut den 27. april med en sårt etterlengtet kostnadsrelatert post på deres Facebook-side for å oppklare finansieringsdelen ved prosjektet, ettersom det er flere som spør om Arctic Center AS kan «opparbeide og selge 100 hyttetomter, for så å trekke seg ut med fortjeneste».

Her konkluderes det med blant annet med at dette ikke er mulig, og vil dessuten være umoralsk overfor eventuelle tomtekjøpere. Videre fremkommer det at ettersom Arctic Center er et 100 prosent privateid selskap, skal de stå for alle påløpende kostnader som følger av veibygging, parkering, vann og avløp, elektrisitetsforsyning, avfallshåndtering etc. Tromsø kommune skal på sine side ikke ut med en krone, husk det. Som Eirik Joachimsen så pent skriver, er det allerede investert 28 millioner kroner. Bra, da har de jo dekket ca. 70 prosent av kostnadene til vann og avløp (som ifølge Eirik selv er estimert til 40 MNOK), men hva med resten? Videre nevnes det at de er den mest disiplinerte gruppen, og at det er deres vinneroppskrift. Vi får se.

Først og fremst ville jeg vært forsiktig med å kalle det for en vinneroppskrift. Man skulle tro at en vinneroppskrift ikke ville medføre 40 år med saksbehandling. En vinneroppskrift fortjener i hvert fall massiv respons fra engasjerte investorer, men det har man altså ikke fått. Det nevnes at Arctic Center ikke vil opptre umoralsk overfor eventuelle tomtekjøpere, men hvilken garanti kan de stille for at de får solgt nok hytter til å finansiere alpinanlegget?

Jo, det er etter min mening basert på antakelser om at anlegget er sårt etterlengtet og essensielt for Tromsøs reiselivsutvikling og verdiskapning, uten noen videre dokumentasjon. Jeg sliter ennå med å forstå at flere profesjonelle næringslivsaktører i Tromsø kan være så overbevist om at dette prosjektet vil være lønnsomt. Spesielt når man kan vise til så mange andre anlegg i Norge som har måttet be kommunen om millionhjelp (ref. Narvikfjellet i mai 2019 som ba kommunen om 35 MNOK).

En av flere viktige kostnadsposter som ikke nevnes er kostnadene knyttet til grunnarbeidet som må utføres i Lille Blåmann. Hvis Arctic Center skal belage seg på en 6 måneders lang sesong (som de hevder) må det et skikkelig grunnarbeid til i Lille Blåmann først, da fjellet i hovedsak består av kupert terreng og store steinmassiv. I starten av sesongen er de avhengige av å bruke snøkanoner, og hvordan skal de klare å «fylle» løypene med snø uten å ha gjort vanvittige inngrep først. Dette må jo koste enda flere millioner? Dropper de denne biten kan det fort bli dyrt å kjøre tråkkemaskin i disse løypene.

Å fortsette med et prosjekt i 40 år som har blitt frarådet av fagfolk gjennom konsekvensutredninger hvor det bl.a. fremkommer at en slik utbygging vil ha store negative konsekvenser, viser bare at drivkreftene i Arctic Center har gått i Sunk Cost-fellen for lenge siden, og med det skjøvet til side alt som omhandler moral. For hvem har i det hele tatt samvittighet til å tyne grunneiere i 40(!) år, som fra starten tok et standpunkt om at anlegget var uønsket.

Løsningen var ekspropriasjon av privat eiendom for at andre private aktører skulle kunne tjene penger på deres eiendom. At dette er lovlig er kritikkverdig i seg selv. Arctic Centers umoralske opptreden fremkommer enda bedre gjennom usaklig argumentasjon, uærlig opptreden overfor Tromsøs befolkning (da med mht. utelukkende informasjonsdeling om prosjektets ulike faser) og for ikke å nevne bruken av en manipulert meningsmåling i markedsføringen sin. Hva kan man forvente av et slikt selskap?

Det kan virke som hele prosjektet dreier seg om eiendomsspekulasjon. De som allerede bor i Håkøybotn i dag får ikke fradelt tomt på egen eiendom for å bygge bolig, da Kvaløyforbindelsen er for belastet. For meg fremstår det da veldig suspekt at man skal tillate og bygge 100 hytter i første omgang, etterfulgt av 247 hytter i andre omgang, når man ikke kan garantere for noe alpinanlegg. Disse kommer sannsynligvis til å bli brukt som helårsbolig. I dag er det ca. 80 hus på strekningen Eidkjosen – Håkøybotn. Og her gis det tillatelse til å bygge 347 hytter. Ja, det sier jo sitt.

Personlig mener jeg at Tromsø både som turistdestinasjon og som vinterby for innbyggerne vil kunne nyte godt av et skikkelig alpinanlegg. Men hvorfor har ikke Arctic Center etter 40 år med motstand og null napp fra eksterne investorer, svelget sin egen stolthet og prøvd å finne bedre prosjekter, for det er utallige muligheter. I stedet har de matet på for å realisere et prosjekt som aldri har fortjent å se dagens lys.

Området vil i tillegg bli enormt preget av disse store inngrepene, og da snakker jeg om et område som allerede bidrar til økt folkehelse året rundt. Hvor ligger logikken i dette? Det er absolutt verdt å nevne at Lille Blåmann og skogene rundt Finnheia er et viktig område for hekkende ryper. En hyttelandsby og et alpinanlegg av et slikt omfang vil på lang sikt kunne påvirke en allerede svekket rypebestand, og dermed jaktmulighetene på hele Kvaløya, ettersom rypeflokkene flytter seg til andre områder på senhøsten og vinteren.

Tromsø har de siste årene vært med på en eventyrlig økning innenfor turisme, og det uten Arctic Center. Folk kommer hit fra alle deler av verden, men for hvilken grunn? Hva skal de å gjøre i bitte lille Tromsø? Det hevdes at et «moderne» alpinsenter med tilhørende hyttelandsby, eller vent, en hyttelandsby med (om der finnes kapital) et tilhørende alpinsenter, vil gi Tromsø nye muligheter for vekst innenfor turisme og reiseliv (det er faktisk slik at det må først bygges 100 hytter, disse må så kjøpes, for deretter å kunne bidra til finansiering av det mye omtalte alpinanlegget. Hvor lang tid snakker vi, 5–10 år?)

Men la meg spørre: Hvorfor har vi da de siste årene opplevd en formidabel vekst innenfor reiselivsnæringen sammenlignet med andre heite vinterdestinasjoner i Sør-Europa? Og da snakker jeg om steder som allerede tilbyr alt det som Arctic Center planlegger å by turistene på. Svaret er egentlig ganske enkelt: Fordi vi ikke kan tilby det de allerede har fått nok av. Turistene vil oppleve eksotiske, arktiske og unike naturopplevelser tett inntil en liten by, noe som de kan få i Tromsø. For Tromsø er så utrolig vilt og vakkert som det er, og mulighetene for utvikling ligger ikke i å bygge et anlegg som var «in» på 80-tallet.

Gjennom utleie av et gammelt familiehus i fjæra i Håkøybotn kan vi konkludere med at samtlige av turistene blir lokket av Tromsø av helt andre grunner enn et alpinanlegg og hyttefelt – og variasjonen i turistenes nasjonalitet er stor. Vi bruker ofte å nevne planene til Arctic Center for å høre hva de tenker om det. Ikke én eneste av de tusener turister som har vært på besøk stiller seg positiv til prosjektet. De blir stående og gape, og kan virkelig ikke forstå hvordan noen planlegger å rasere dette området.

Jeg har vanskelig for å tro at turistene plutselig vil endre på hvorfor de reiser til Tromsø. Majoriteten av turistene vil fortsette å komme hit av samme grunn i årene fremover. Tiden vi står overfor nå viser også veldig godt hvilken utrolig sårbar næring dette dreier seg om. Det kan hende jeg er dum, men hvordan kan det ha seg slik at profesjonelle aktører innenfor reiselivsnæringen i Tromsø påstår at det er nå vi trenger Arctic Center som mest?

I denne tiden har Finnheia stilt opp i all sin prakt, mens Arctic Center ville vært stengt med røde regnskapstall i vente. Årsaken til at jeg hele tiden snakker om turistnæringen er fordi Arctic Center ene og alene ikke vil kunne gå rundt uten. Og etter min mening etterspør denne næringen på ingen måte en «gammeldags» hyttelandsby med et tilhørende middelmådig alpinanlegg på en litt forstørret knaus.

Jeg mener helt oppriktig at vi skal fortsette å satse på reiselivsnæringen, nettopp fordi det er bra for byen, men vi skal fortsette å gjøre det på vår egen måte. Den samme måten som har bidratt til å sette Tromsø på verdenskartet.

Men hva med betydningen av dette anlegget for byens egne innbyggere? Jeg skal ikke motsi at Tromsø kunne trengt et bedre alpinanlegg, men til det finnes Tromsø Alpinpark som i tillegg har uante muligheter for utvikling og forbedring! Å åpne opp for Arctic Center vil være å stikke kjepper i hjulene for Tromsø Alpinpark.

Gjennom argumentasjonen til flere av forkjemperne for Arctic Center kan det virke som om hele Tromsø sin befolkning skal investere i alpinutstyr og slutte å gå på langrenn/turski dersom prosjektet blir en realitet. Hva med folkehelsa til alle de som bruker området i dag? Alle de tusener som går på ski mellom Kaldfjord og Straumsbukta i løpet av en vinter. Området, slik det fremstår i dag, er allerede hyppig brukt av alle aldersgrupper.

Skoler, barnehager og større grupper fra universitetet legger ofte skidagen til Finnheia-området, da det er et fantastisk område, samt et gratis tilbud. Jeg ser dermed et paradoks i saken: Skal man alltid tenke tilrettelegging fremfor bevaring? Eller mer, konkret nedbygging av natur for at andre skal komme seg ut, fremfor bevaring av et område som mange er flink til å bruke i sin naturlige form.

Det ene går på bekostning av det andre, ettersom mye av verdien av et naturområde forsvinner som følge av en massiv utbygging. Dette kan være vanskelig for enkelte å forstå, særlig for dem som sjelden bruker naturen slik den er, og det skjønner jeg. Ikke alle er interessert i friluftsliv og/eller jakt og fiske. For dem har naturen ingen verdi før der er hytter, alpinbakker og kafeer. Som sagt, jeg er ingen ekspert, men jeg mener at vi skal ta vare på de naturperlene vi har i og utenfor byen, for de er unike og kan fort forsvinne.

Som nevnt tidligere, elsker jeg å kjøre på ski, enten det er i preparerte løyper eller i bunnløst pudder. Jeg har i tillegg reist en del rundt og kjørt på ski i utlandet (når man skal på skiferie vil man nemlig gjerne bort fra der man bor, og ikke bare en biltur på 20 minutter unna), og en ting som er felles for veldig mange av disse skiresortene, er at du må betale for å bruke preparerte langrennsløyper. Store deler av det eksiterende løypenettet på Finnheia i dag vil måtte vike for anleggsveier og hyttetomter. Per dags dato driftes løypenettet på dugnad av ildsjeler i Sør-Kvaløya IL, men hvem skal senere kjøre løypene (ettersom Tromsø kommune ikke skal ute med en krone) og hva vil det koste å bruke dem?

Avslutningsvis vil jeg veldig gjerne oppklare én ting – selv om jeg sier nei til Arctic Center, betyr ikke det at jeg sier nei til utvikling, etablering av nye arbeidsplasser og verdiskapning i byen, men for meg fremstår dette som en fallgruve hvor ender opp med å bli som «alle andre» og et slikt anlegg kler verken Tromsø eller fremtiden.