Debatt:

Unnamanøvering og passiv aggressiv holdning til vern av kvenske kulturminner?

Arbeidet med en ny kulturminnepolitikk i Norge har pågått over flere år, og etter en lengere prosess har Klima- og miljødepartementet har nå lagt frem en melding nye mål i kulturmiljøpolitikken. Meldingen skal snart behandles av Stortinget. Det skriver Kjellrun Wilhelmsen i partiet Nordkalottfolket i debattinnlegget.

Kjellrun Wilhelmsen i partiet Nordkalottfolket.  Foto: Nordkalottfolket

meninger

Problemet er at meldingen utelater tidligere tydelige signaler fra kvenske organisasjoner, Sametinget og det tidligere Fylkestinget Finnmark om at kvenske kulturminner må ha det samme vernet som samiske kulturminner. Samiske kulturminner fra før 1917 blir automatisk fredet, kvenske kulturminner har ikke samme beskyttelse.

Nordkalottfolket foreslo i 2016 da sak om kulturminner ble behandlet på Sametinget at kvenske og samiske kulturminner må ha det samme automatiske vernet i kulturminnelovgivningen. Et samlet sameting støttet forslaget. Selv om det ikke er Sametingets oppgave å kjempe igjennom endringer og beskyttelse av kvensk kultur, fikk Sametinget her en gylden mulighet til å bidra positivt til samenes søsterfolk kvenene.

Departementet sier at kvenske kulturminner og kulturmiljøer er godt ivaretatt i dag og sidestilt med andre nasjonale minoritet, og at samiske kulturminner i en særstilling fordi de er et urfolk.

Vi mener at den kvenske kulturen har like stor verdi som den samiske, og at kulturminnevernet ikke skal bero på hvorvidt man kategoriseres som minoritet eller urfolk. De kvenske kulturminnene lider sterkt under at den historiske dokumentasjonen forsvinner.

Vi er skuffet over hva som skjer og vi stiller oss 100 % bak kvenske organisasjoners berettigede frustrasjon over å over nok en gang tape imot norske myndigheter og overmakta. Dette er nok et grelt eksempel på at kvenenes interesser blir ignorert, og det er både sårende og direkte ødeleggende for kvensk historiebevaring.

Samisk og kvensk kultur og historie er mange steder i nord svært tett sammenvevd, med inngifte og stor felles slekt. Det skaper splittelse mellom samisk og kvensk folk og kulturer når man skal ha denne type diskriminerende forskjeller.

Det synes ikke som at det er rikspolitisk vilje til å ta vare på eldre kvensk kulturarv. Vi ser en generell passiv holdningen fra både sentralpolitisk og akademisk hold, som om unnamanøvrering er en legal måte for å slippe å ta stilling til om kvener som folk skal ha de samme rettighetene.

Staten sørger bidrar på denne måten til konflikt mellom samisk og kvensk folk. Ikke fordi folket vil konflikten, men fordi man gir mer verdi til en del av tett sammenvevde kulturer. Nordkalottfolket vil fortsette å holde tak i prinsippet om likeverdighet i nord!