Debatt:

Vi må ikke glemme transportbransjen 

I likhet med resten av samfunnet, har store deler av norsk transportnæring det vanvittig tøft i Korona-krisen. Både små og store bedrifter sliter med å få endene til å møtes, og mange er på grensa til konkurs. Det skriver Arne Nævra (Sv) i debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde.   Foto: Ronald Johansen

meninger

Stortinget har vedtatt omfattende krisepakker for norsk næringsliv etter at koronaviruset kom til Norge. Men de brede forlikene er ikke finmasket og målrettet nok til å fange opp alle segmenter av transportbransjen på en god nok måte.

Mange har ikke lov å bevege seg utenfor huset, andre tør ikke. Det sier seg selv at omsetningen i alle deler av transportnæringen går ned. Dessuten har både produksjonen og handelen gått ned, og dermed sendes det heller ikke så mye gods.

Fordi transport er en samfunnskritisk funksjon, er det selvsagt ønskelig å opprettholde betydelige deler av den. Fly, tog og fylkeskommunal kollektivtrafikk har så langt mottatt krisestøtte, som avhjelper mye en tid fremover.

Men næringene trenger mye mer. Det er helt kritisk for å sikre bransjene økonomisk, og samtidig sørge for at transporttilbudene er gode og miljøvennlige når smittevernstiltakene opphører.

Derfor har SV fremmet forslag om tiltak for flere deler av transportbransjen;

Drosjenæringen driver med samfunnskritisk persontransport. Næringen er organisert som enkeltpersonforetak og er derfor særlig utsatt i denne tiden. Kontantstøtten hjelper ikke drosjeeiere i nevneverdig grad, fordi det er krav til blant annet egenandel og krav til minstebeløp. Grensa på 5000 kroner i måneden må bort for at de som trenger det skal få hjelp.

Alle utgifter, små som store, har betydning for denne næringen nå. Den årlige taksameteravgiften er en slik avgift, og bør fjernes.

I store deler av landet veit vi at ekspressbussene det eneste fylkesgrensekryssende kollektivmiddelet der det ikke er jernbane. Vi kan tenke på strekninger som Stavanger – Bergen og videre opp langs Vestlandskysten, Valdresekspressen og Haukeliekspressen.

For å ha et reisetilbud for grupper som ikke har bil, og for å sørge for at det finnes et miljøvennlig alternativ, bør ekspressbussene støttes, ikke minst fordi både fly og tog har fått støtteordninger. Når antallet passasjerer på fly går ned, skjer naturlig nok det samme på flybussene. Derfor trenger ekspressbussene penger for å opprettholde et kritisk rutenett for ekspressbusser og flybusser så raskt som mulig.

Det er ikke bare transportnæringen som sliter nå, men de faller ofte langt utenfor den hjelpen politikerne har tilbudt. Det må vi gjøre noe med.