Selv om pandemien i Norge var varslet sto vi praktisk talt uten beredskap for både legemiddel og smittevernutstyr. Vi har dessverre gjort oss avhengig av internasjonale forsyningskjeder og bygget ned egen produksjon. Solberg-regjeringens politikk med privatisering og nedbygging av offentlig sektor har gjort oss veldig sårbare, spesielt i krisesituasjoner. For eksempel har både Folkehelseinstituttet og NAV har blitt svekket av store bevilgningskutt.

Det er bekymringsfullt når troen på markedsliberalismen og globaliseringens fordeler blir så sterk at innbyggernes trygghet og sikkerhet blir satt til side. Dette har ført til at Norge er blant de landene i Europa med lavest sengekapasitet på våre sykehus. Ifølge Intensivregister.no har vi kun åtte intensivsengeplasser per 100 000 innbyggere, noe som bare er 80 % av snittet i EU. Tyskland har til sammenligning 3 ganger flere sengeplasser enn oss.

Det vi har opplevd under denne pandemien viser at hvert land må stole på seg selv, og først og fremst løse egne problemer. Da trenger vi dyktige fagfolk, isolater, smittevernutstyr og oppdaterte beredskapsplaner for å håndtere pandemier. I stedet har vi sett en beredskapssvikt med mangel på kritisk og nødvendig utstyr. Vi har i desperasjon kjøpt piratkopierte åndedrettsvern som har satt sykehusansattes liv og helse i fare. I tillegg mangler vi legemiddelberedskap, og mangel på viktige legemidler ble avdekket allerede før krisen oppsto.

Like dårlig stilt er vi når det gjelder egen matproduksjon. Norge har et av Europas dårligste matvareberedskap. Matjord er bygget ned i et skremmende tempo. Korrigert for import av kraftfor er selvforsyningen i norsk jordbruk ifølge Norsk Landbrukssamvirke så lavt som 36 prosent. Matforsyninger baseres på stadig mer utenlandsk, og mindre norsk planteproduksjon. I tillegg har vi gjort oss avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å så og høste det lille vi selv produserer. Da er det ikke så rart at vi så tendenser til hamstring i begynnelsen av koronautbruddet.

Vi har altså gitt fra oss kontrollen på grunnleggende og kritiske samfunnsområder som helse, utstyr og mat. Det viser at vi trenger en skikkelig politisk opprydning. Vi må styrke de offentlige sykehusene i hele landet. Ikke kutte, sentralisere og privatisere helsetilbud. Vi må få startet opp egen vaksine og utstyrsproduksjon.

I tillegg må matproduksjonen og selvforsyningsgraden økes betraktelig. FNs matvareprogram mener at verden trenger 60 prosent økning i matproduksjonen innen 2050. Det kan by på store utfordringer når FNs klimapanel anslår at klimaendringene vil gi 2 prosent lavere avlinger hvert tiår.

En ting er sikkert, – det kommer flere pandemier. Da trenger vi en sterk stat og et velfungerende fellesskap.