Tromsø mangler fritidsboliger

Artikkelforfatteren viser til lav andel hytter i Tromsø, og at tromsøværinger dermed søker ut av kommunen for å skaffe seg hytter.

KILPIS: Flere tromsøværinger har hytte utenfor kommunen, slik som her rett over finskegrensa.   Foto: Haakon Steinmo

meninger

Friluftsliv er en del av norsk kulturarv og en kilde til trivsel, helse og forståelse av naturverdier. Bedre privatøkonomi og mer fritid gjør at antall fritidsboliger øker. Totalt er det cirka 430.000 fritidsbygg i Norge.


Én av fem nordmenn brukte hytta forrige helg

Norsk Koronamonitor viser at nesten 20 prosent av de spurte brukte hytta eller fritidsboligen sist helg.


Trenden med bygging av fritidsbolig går mot fortetting viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB. Over tre-firedeler av disse blir oppført i tettbygde fritidsområder med flere bygg. Større og konsentrerte hytteområder bidrar til konsentrert utbygging av hytter og spredt fritidsbebyggelse unngås. Dette gir relativt god infrastruktur, som vann, vei og renovasjon, og som gir et bedre tilbud for beboerne. Hytter som ligger spredt, dekker et større naturområde og dermed fører til større bruk av areal.

SSN sin statistikk for Trysil viser at fritidsboligene utgjør 63 prosent av alle boligene (bebodde og ubebodde) i kommunen. De har cirka 1 million gjestedøgn pr. år og skatteinntektene fra fritidsboligene gir kommunen en inntekt på 15 millioner kroner årlig.

SSBs tall viser også forholdet mellom fritidsboligene og den totale boligmengden:

Lillehammer 9 %
Bodø 10 %
Narvik 18 %
Harstad 7 %
Alta 14 %
Hammerfest 22 %
Sør-Varanger 27 %
Balsfjord 27 %
Målselv 18 %
Karlsøy 33 %
Tromsø 5 %

Dette er et svært lavt tall for Tromsø når vi sammenligner med andre norske byer. Tromsø har 1.830 fritidsboliger som er spredt, enkeltstående eller i små fritidsbyggeområder.

Hvis Tromsø skulle komme opp på samme nivå, 10 prosent, som de andre nordnorske byene og kommunene måtte det bygges 1.500-2.000 fritidsboliger i kommunen. Dette tilsvarer en investering på 3-4 milliarder fra hyttekjøperne.

Mange Tromsø-familier kjøper fritidsboliger utenfor kommunen. Dette skyldes at det mangler tilbud på fritidsboliger i kommunen. Kilpisjärvi, Storfjord, og Senja er populære steder, naturperler, og en hel del tromsøværinger har ferieboliger i disse kommunene.

Håkøybotn hadde blitt et moderne alpinanlegg og et nytt friluftstilbud i Tromsø. Tromsø kommunestyre sa dessverre nei til bygging av fritidsbyggområdet.


Politisk selvmord og begravelse på samme dag

Innsenderen av dette innlegget håper at Arbeiderpartiet vil snu i saken vedrørende Arctic Center.


Tromsø trenger sårt flere fritidsboliger. Dette vil skape aktivitet i kommunen, næringslivet får inntekt i forbindelse med bygging og drift, og kommunen får flere inntekter fra skatter og avgifter. Miljøutslippet blir også mindre dersom fritidsboligen ligger i samme kommunen som eieren av fritidsboligen.