Den 15 februar i år besøkte jeg Villa La Colombaia, Florence Nightingales fødested i utkanten av Firenze. Besøket var avslutningen av en internasjonal sykepleiekonferanse i forbindelse med 200-årsdagen for Florence Nightingales fødsel den 12 mai 1820. Lite visste vi som stod der om at rundt oss var smitten av koronaviruset SARS-CoV-2, i ferd med å vokse til en pandemi. 200-års jubileet for grunnleggeren av den verdslige sykepleiens fødsel ble ikke helt slik vi hadde sett for oss med ny forskning om sykepleiens samfunnsoppdrag. Eller er koronakrisen en tid for både tilbakeblikk og en tid for å se fremover?

Historien om Florence Nightingale kunne vært kvinnehistorie, men den er ikke bare det. Den er historien om synliggjøringen av en profesjon der tradisjonell sykepleiekunnskap blir prøvd forskningsmessig og tradisjon og modernitet føres videre i sykepleiens kunnskapsbaserte praksis. I denne tradisjon har riktignok kvinner som Florence Nightingale og våre egne som Bergljot Larsson - Norsk Sykepleierforbunds første leder, og Rikke Nissen – som utarbeidet Norges første lærebok i sykepleie i 1877, rettmessig størst plass, men menn var med og deres rolle er underkommunisert.

Nightingale startet sin sykepleiegjerning i den tid da den asiatiske kolera rammet Europa. Måten Nightingale tilnærmet seg koleraepidemien var lik den klassiske gresk-romerske hygienetenking. Medisin og kirurgi tar bort det som hindrer helbredelse, men renhet, lys, frisk luft og naturen (kroppen) helbreder. Med Rikke Nissen synliggjøres en ny ting i sykepleien – bruken av naturvitenskapelige oppdagelser i kombinasjon med erfaringene fra frk. Nightingale.

Kirurgen Joseph Lister begynte i 1865 å eksperimentere med karbolsyre (i dag fenol) som desinfeksjonsmiddel. Karbolsyre hadde vært kjent i 30 år og var i bruk i flere land – også i Norge – til behandling av infeksjoner. Lister leste om hvordan karbolsyre med godt resultat var benyttet i Carlisle, nord i England, for å rense kloakken der kolera ble spredt og for å stanse kvegpest. Listers pionerinnsats var bruken av karbolsyre som forebyggende tiltak mot infeksjoner og ikke kun som behandling. Med det la han grunnlaget for den moderne kirurgi.

Da Rikke Nissen skrev sin lærebok i 1877 var Listers antiseptiske metode ennå ikke anerkjent i USA. Hos Nissen finner vi Listers metode beskrevet sammen med tankegangen bak den, nemlig å forebygge ved å hindre smittestoff å komme i kontakt med et operasjonssår. Ikke bare det, Nissen skriver også at Listers metode siden 1873 hadde vært benyttet ved Helgelands sykehuset i Nordland.

Sykepleien har utviklet seg mye siden Nightingale og Nissens tid. Men begge viser sider ved sykepleiens nære forhold til både tradisjoner og naturvitenskapelige fremskritt. Handverket er like tydelig da som nå. Fortsatt glatter vi stikklaken og laken for å forebygge trykksår slik de beskrev. Slik ivaretar vi tradisjon, men vi kombinerer den med vitenskapelig forskning og ny teknologi.

Vårt samfunn fikk en støkk da Norge stengte ned 12.03.20. Sykepleierne stod midt i de første konsekvensene både med den avanserte sykepleien som intensivsykepleiere måtte iverksette og ved at vår kompetanse ble kartlagt av beredskapshensyn. Tradisjon og modernitet ble synliggjort. Sykepleiere kunne ikke klart det uten sin historiske forståelse for medisinskforskning og respekt for legers kunnskap, og leger hadde ikke kunne klart det uten sykepleieres utdannelse i å anvende teknologi og forskning i samhandling med pasienten, og myndighetene viste gjennom kartlegging av vår kompetanse et behov for sykepleie i krisetid.

Ved historiske studier av både Nightingale og Nissen finner vi opptaktene til både samfunnsmedisin, forebygging av sykdom og det å anvende tradisjon i lys av vitenskapelige forskning. En åndens og håndens gjerning. Det er nå satt ned en koronakommisjon for å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Det er ingen sykepleiere med i den kommisjonen. Vi kan spørre: «Hvorfor ikke?», men noe svar vil vi ikke få. Og det kan være en refleksjon å ta med seg inn i 200-års jubileet for Florence Nightingales fødsel nå den 12 mai 2020.

Kilder: Ingunn Elstad, «Sjukepleietenkning». Åshild Fause, «Et fag i kamp for livet». Lindsey Fitzharris, «The Butchering Art». Rikke Nissen, «Lærebog i sygepleie».