Innslaget på Dagsrevyen mandag, der man så fulle krabbe- og snegleteiner fulle av halvdød fisk og skalldyr var av det virkelig bedrøvelige slaget. Bare ett eneste rederi hadde latt over 800 teiner stå i havet siden oktober i fjor, med de fatale følgene som automatisk følger.

Jeg er stor tilhenger av beskatning på naturressurser som er forskningsbasert bærekraftig. Fisk, skalldyr og sjøpattedyr med tallrike bestander er en fantastisk ressurs vi har livnært av oss langs den vidstrakte kysten i uminnelige tider, og dette er på sett og vis det nasjonen vår er bygget opp av. Og fangsten må selvsagt skje på forsvarlig vis.

Det kan bli mye tåpelig føleri når de mest ekstreme dyrevernere gyver løs på både jordbruk og sjømatindustri. Å høste av naturen er både rett og bra, og naturen er fra utgangspunktet heller ikke slik at alle dyr dør av seg selv, mett av dage, med hele familien sin rundt seg.

Dette betyr selvsagt heller ikke at dyrevelferd er noe man skal fnyse av, enn si kaste over ripa. Derfor har også regelverket blitt stadig forbedret og innskjerpet, formalisert og nedfelt i Havressursloven fra 2008.

Man kan sannelig bli matt av å lese omfanget av miljøkriminaliteten, dyreplageriet og den skjødesløse praksisen fra lemfeldige og useriøse aktører innen både næring og privat fiske med teiner. Sør i Helgeland, der innslaget fra Dagsrevyen var fra, mener man at det er rundt 1000 ubetjente teiner som ligger på havbunnen; reelle feller der fisk og skalldyr pines og dør, helt til noen henter dem opp og rydder faenskapet unna.

De ansvarlige, lofotenbedriften Arctic Sea Harvest, hadde selv noen ganske aparte forklaringer på de faktiske forhold. I en e-post til NRK oppga de følgende forklaring: «Rederiet er hardt rammet av koronakrisa, på grunn av svikt i eksportmarkedet til Asia. Vi har ikke mottatt varsel om vedtak fra myndighetene om at teinene måtte fjernes før 4. mai. Når det gjelder dyrevelferd er det nettopp det vi har jobbet hardt for å bedre, i form av å ta vare på ressurser fra havet».

Koronakrisa har åpenbart blitt poteten som kan brukes til alt, og det nye esperanto for bortforklaringer. Fjorårets nedrykk og det forsmedelige cupfinaletapet for TIL i 2012? Den svake plasseringen til Norge i MGP? Det ræva snøværet her i Tromsø nå? Børskrakket i 1929? Krigsforbrytelsene under andre verdenskrig? Bare å skylde på koronokrisa. Alternativt kan man ta på seg en klovnenese og stille seg på torget og sjonglere med litt for mange baller i lufta.

Men situasjonen her er ikke morsom i det hele tatt. I Trondheimsfjorden skal det være snakk om mellom 2.000 og 3.000 slike spøkelsesteiner. Politiet i Troms etterforsker for tiden norske fiskere for ulovlig snøkrabbefiske i Svalbardsonen. Under Fiskeridirektoratets nordligste opprenskningstokt noen gang, i august i fjor, ble mer enn 1200 snøkrabbeteiner hentet opp fra havbunnen.

Det er dernest anslått at det mistes om lag 30.000 teiner langs kysten vår. Hvert eneste år. Mørketallene er nok betydelige, og med det omfattende snøkrabbefisket i Barentshavet, samt fisket på kongekrabber i Øst-Finnmark og Barentshavet, er det all grunn til å slå på alle alarmer.

De siste 25-30 årene har man laget teiner av plast, og på havets dyp blir de bare liggende som evigvarende feller, hvor fisk og skalldyr fanges og pines. At disse plastteinene kan anskaffes på Biltema og andre billigkjeder, for så lave priser at ingen bryr seg om de mister dem, gjør ikke saken bedre. Siden plast ikke forvitrer der nede på bunnen, er dessuten teinene evigvarende maskiner for pinsel og dyremishandling.

Fisk og skalldyr går inn i teinene, blir fanget, sulter i hjel, begynner å lukte, trekker til seg ny fisk og skalldyr som igjen blir fanget osv. Så dette er et vanvittig problem, og det strekker seg vidt mellom ren miljøkriminalitet, forsøpling, dyreplageri og generelle, samvittighetsløse misgjerninger som i stor grad attpåtil begås med fullt overlegg.

Det er i dag forbudt å hensette bruk som enten er til fare for liv i havet, eller som kan være til hinder for andre fiskere eller båttrafikk. Dette besynderlige teinesvineriet som finner sted kicker i så måte inn på alle tre punkter. Et ekte hat trick av kriminalitet, og der myndighetene er relativt maktesløse i håndteringen av det.

En sak er at arbeidet med å ta synderne som opererer i stor stil må trappes opp. En annen er at det må settes inn betydelig mer ressurser og at fiskeriministeren må på banen og i båten og vise handlekraft her. At han var med på toktet til Fiskeridirektoratet i ovennevnte Dagsrevyen-innslag, og lovet bøter og bedring, er iallfall en start. Nå har han sagt det også, og da må det følges opp.

Noe annet er at det per i dag er en altfor sendrektig og byråkratisk rigg som står i veien for handling fra Fiskeridirektoratet. Nå må de derfor anmelde hvert enkelt forhold til politiet, som i sin tur skal prioritere mellom dette og alle andre saker, samt håndtere enorme mengder tungt, inndratt utstyr. Saker om teiner på havets bunn blir da ofte, nokså forståelig, nedprioritert og henlagt.

Derfor må direktoratet få en selvstendig hjemmel til å beslaglegge, håndtere (og eventuelt destruere) det inndratte utstyret selv, slik det i dag er når det gjelder ulovlige laksegarn, der Statens naturoppsyn selv har hånden på rattet.

Dette uverdige opplegget må tas tak i pronto. Man kan jo bare tenke seg hvordan reaksjonene hadde vært blant folk om det var snakk om landdyr vi alle så med det blotte øye. At det skjer under vann burde ikke endre etikken og moralen i det. Vi er jo, tross alt, en stolt kyst- og havnasjon, og da kan vi ikke vedkjenne oss dette.

PS: I kommentarens innledning sto det at det aktuelle rederiet fra saken i Dagsrevyen var fra Helgeland. Dette medfører ikke riktighet, da Arctic Sea Harvest er basert i Lofoten, men har hatt teiner langs kysten av Helgeland. Dette er nå endret i teksten.

- Egon Holstad.