Korona-krisen har ført mange norske kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon. Tirsdag 12. mai la regjeringen fram sin løsning for kommunesektoren. Det viste seg å være en altfor svak medisin.

Kommunalminister Nikolai Astrup ber kommunene om å effektivisere for å ta inn merutgiftene. Samtidig legger han opp til at helsearbeidere, lærere, ansatte i barnehagene og alle andre kommunalt ansatte ta regninga. For han forskutterer at tariffoppgjøret i kommunal sektor ikke kommer til å gi like høy lønnsvekst som regjeringa har lagt inn i statsbudsjettet. Så sykepleierne og de andre korona-heltene må etter hans mening nøye seg med applaus og et klapp på skuldra for innsatsen. En lønnsøkning kan de se langt etter.

Kommunene har hatt store merkostnader på grunn av koronapandemien. Tromsø kommune anslår i Økonomirapport 1–20 at vi kommer til å bruke minst 66 millioner kroner på pandemien i år. Tilskuddet vi får fra staten er på 51 millioner kroner. Altså vil vi få merutgifter på 15 millioner kroner bare til krisehåndtering.

Korona-krisa fører også til at mange kommuner får store inntektstap. En av hovedgrunnene til dette er skattesvikt – små bedrifter som ikke har inntekter lenger, folk som mister jobben og naturlig nok også slutter å betale skatt. Tromsø rammes hardt fordi vi har mange små og store virksomheter som har vært knyttet til turistnæringa der det nå er full stopp.

I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen en skattesvikt på 1,1 % til grunn. For Tromsø kommune tilsvarer det 65 millioner kroner. Det er et urealistisk lavt anslag. Skal skattesvikten stoppe på 1,1 %, må vi tilbake til normal vekst resten av året fra nå av. Det er ingen ting som tyder på at det kommer til å skje.

Vårt eget anslag er at skattesvikten blir på 4 %. Det er det samme anslaget som KS og Fylkesmannen mener er riktig. 4 % tilsvarer en skattesvikt på 260 millioner kroner for Tromsø kommune.

Det er altså en forskjell på 195 millioner kroner mellom hvor mye regjeringen mener at Tromsø kommune vil tape, og våre, KS’ og Fylkesmannens beregninger. 195 millioner kroner er ikke noe du bare tryller opp av hatten. Det finnes ingen måte Tromsø kommune kan bære dette tapet alene, uten at det går hardt ut over eldreomsorg, skole og barnehage.

2020 har vist seg å være et unntaksår vi ikke har sett maken til, og det kommer til å prege samfunnet i lang tid. Regjeringen, med kommunalminister Nikolai Astrup i spissen, svarer at kommunene må effektivisere. Men vi snakker ikke om fabrikker hvor det lar seg gjøre å la hjulene gå raskere rundt. Dette handler om mennesker; det handler om skoler, barnehager, omsorg og kultur. Områder som ikke blir bedre om driften går raskere. Snarere tvert imot – krisen krever flere forholdsregler, flere på jobb i helse- og omsorg og at tjenestene er tryggere enn noensinne.

KS har anslått at ekstrautgifter og inntektsbortfall i 2020 vil utgjøre mellom 12,5 og 20 milliarder kroner for kommunene. Regjeringen er ikke innstilt på å kompensere kommunesektoren full ut. Det er uansvarlig. Det kommer til å rasere velferden til folk. Nå må Stortinget vise at regjeringa er på ville veier.

SV krever 10 milliarder kroner til kommunene, som en begynnelse. Vi krever penger på bordet, og vi krever at det kommer nå. Hvis det er noe denne krisen har vist oss, er det at vi trenger en sterk kommunesektor med økonomisk handlingsrom til å ha god beredskap også for krisesituasjoner som den vi nå er inne i.