De aller fleste mennesker ønsker å ta en utdanning for å bli en del av arbeidslivet, og har forventninger om å leve selvstendig og frie liv. Dette gjelder også de med nedsatt funksjonsevne. De funksjonshemmede ønsker et samfunn der de også kan være en del av samfunnet – med rettigheter og plikter – på lik linje med alle andre.

Funksjonshemmede må selv få delta og bidra til full likestilling og samfunnsdeltakelse, ut fra egne forutsetninger og interesse. For de fleste er det trivsel- og helsefremmende å være i jobb. Arbeid er også grunnlaget for å forsørge egen familie.

I 2013 vedtok Stortinget å ratifisere FN- konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likevel møter personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse på alle arena i samfunnslivet.

Idrett og friluftsliv

Engasjementet innen idrett og friluftsliv må være begrunnet i at alle skal gis økt livskvalitet gjennom variert tilbud – uavhengig av alder og ferdigheter – og i tråd med statens visjon om idrett og fysiske aktiviteter – for alle. Alle skal ha muligheten til å drive idrett og friluftsliv som trivselsskapende og helsefremmende, både i idrett, i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

Aktivitetene må være inkluderende og tilpassede tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og andre med spesielle behov.

Arbeidslivet

Arbeidslivet er en av de viktigste arena for menneskelig utfoldelse. Samfunnet må ha som overordnet mål å legge til rette for at alle mennesker, gjennom arbeide, kan tjene til livets opphold. Det påligger det offentlige et spesielt stort ansvar for å ansette langt flere kvalifiserte med funksjonsnedsettelse i egen etat, fordi de selv har fastslått viktigheten av at funksjonsnedsettelse ikke skal være et hinder for å komme i arbeid.

Et viktig tiltak for en mer aktiv rekrutteringspolitikk med sikte på å ansette flere med nedsatt funksjonsevne, er å utarbeide en handlingsplan. Handlingsplanen må inneholde konkrete måltall og virkemidler for hvordan staten, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene, innenfor de ulike sektorer, skal ansette flere med nedsatt funksjonsevne.

Alle forvaltningsnivåer må her ta et ansvar om vi skal få resultater. Faste hele stillinger er, og skal være, hovedregelen i arbeidslivet, også for de med nedsatt funksjonsevne.

Uten en bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk fra offentlig side, vil flere med nedsatt funksjonsevne fortsatt møte stengte dører inn i arbeidslivet. NAV må få en tydeligere forpliktelse til å tilrettelegge for at funksjonshemmede kan få tilrettelegging i arbeidslivet, i samarbeid med næringslivet.