Debatt:

Boligbygging for hvem?

Boligprodusentenes forening ønsker å oppheve forsiktighetsregler, for å få flere inn i et fallende boligmarked, mens økonomien antakelig går inn i en resesjon. Går regjeringen med på det, bør den samtidig sørge for oppbemanning hos namsmannen, skriver Einar Irgens.

  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

meninger

Som en tilpasning til tregere økonomi i forbindelse med koronakrisa, har bankene begynt å føre en mer restriktiv utlånspolitikk. Det liker Per Jæger i Boligprodusentenes Forening dårlig. Blant tiltakene han etterlyser fra politikerne er reduserte krav til egenkapital for boligkjøpere.


Boligprodusentenes Forening: – Koronasituasjonen er ikke kun en helsekrise, det er også en økonomisk krise

Per Jæger i Boligprodusentenes Forening mener at regjeringen må innføre tiltak som følge av koronakrisen for å øke antallet boliger som blir bygd.


Så får vi se hvor mye medynk det er å hente. Byggebransjen har i 25 år gjort seg gode og fete på en nesten sammenhengende vekst i boligmarkedet. Jæger uttaler at bolig er et sted å bo, ikke en investering, men er det noe nordmenn investerer i, så er det bolig. Ikke bare bygges det mye, det pusses også opp noe enormt. Selv studenthybler har etter hvert fått en standard som i grunn er unødvendig høy, med tilsvarende absurde utleiepriser. Mulig det vil bli høyere arbeidsledighet i byggebransjen, men så har bransjen lenge utgjort en uforholdsmessig stor andel av det norske arbeidsmarkedet.

Befolkningsveksten i byene, som skaper økt etterspørsel etter boliger, kommer primært av arbeidsinnvandring og innflytting fra distriktene. Behovet for arbeidskraft genereres av penger i omløp, og det er det mye av i et av verdens rikeste land. Men når den dominerende inntektskilden er petroleumsbransjen, og denne skrumper inn betydelig, er ikke lenger forutsetningene for vekst til stede, verken i økonomi eller innbyggertall.

Som en naturlig konsekvens synker etterspørselen etter boliger, og Jæger frykter et scenario med 20 prosent nedgang i prisene. Nå trenger man ikke å regne mer enn fire år tilbake før boligprisene var 20 prosent lavere enn i dag. Unge mennesker som vil kjøpe sin første bolig har muligens et litt annet syn på hvilken av de to trendene som er mest problematisk.

Boligmarkedet kollapset mer eller mindre i 1988, 1998 og 2008. Gitt et gjentakende mønster, er dermed krakket som står for tur to år på overtid. Koronakrisen kan vise seg å være å ikke være en midlertidig økonomisk nedtur, men utløsende for langvarige nedgangstider.

Boliglånsforskriften inneholder forsiktighetsregler som skal forhindre at folk kjøper over evne. Disse ønsker altså nå Boligprodusentenes Forening å oppheve, for å få flere inn i et fallende boligmarked, mens økonomien antakelig går inn i en resesjon. Går regjeringen med på det, bør den samtidig sørge for oppbemanning hos namsmannen.