Debatt:

Havnæringene utgjør bærebjelken i norsk økonomi

Havnæringene har nemlig en ting til felles: de ønsker å oppnå bærekraft i det de holder på med, slik at driften kan videreføres også for kommende generasjoner.
meninger

Samlet står havnæringene for mesteparten av Norges verdiskapning. Havrommet blir benyttet av et stort antall aktører til mange ulike næringsaktiviteter. Vi antar derfor at samspillet mellom næringene har stor betydning for fremtidig bærekraftig verdiskapning. Av den grunn har vi kartlagt status for sameksistensen i norske havområder.


Ny rapport: Mindre konflikter enn antatt på sjøen

Konfliktnivået på havet er mindre enn antatt. Det konkluderer Senter for hav og Arktis med i en ny rapport.


Spør man havnæringene om sameksistens, snakker de oftest om areal. Det er naturlig. De ulike næringene har stor grad av overlappende arealbruk, og det er ikke til å stikke under en stol at konflikter oppstår. Aktørene i havrommet bruker mye tid og ressurser på dette. Tildeling av arealer er politiske beslutninger som får stor innvirkning på den enkelte næring og bedrift. For oss som samfunn har det betydning for verdiskapning, sysselsetting og bevaring av natur og ressurser.

Likevel skjer det noe interessant hvis man graver dypere i tematikken. Finnes det ingen positive former for sameksistens? «Jo da, siden du spør,» er svaret fra næringsaktørene når de blir utfordret på dette. Overordnet står det nemlig bra til med sameksistensen. Vi er gode på havforvaltning, og til å balansere bevaring og bruk. Miljøtilstanden i våre havområder er generelt svært god. Uenigheter mellom næringene blir håndtert, og de har konstruktiv dialog seg imellom. De danner klynger og møter hverandre i ulike samarbeidsfora. Havnæringene er også de fremste i Norge til å samarbeide om teknologi og innovasjon. Konfliktnivået mellom havnæringene er ikke så høyt som man kan få inntrykk av.


Sjømatnæringen tjente 4,7 milliarder på svak krone

Eksporten av norsk sjømat økte med 8 milliarder i 2019. Over halvparten av økninga skyldes den svake norske kronen, viser beregninger Nofima i Tromsø har gjort.


En annen interessant observasjon er at opplevde problemer kan være større enn faktiske problemer. I vår undersøkelse blant næringsaktører mener de fleste at konflikt er knyttet til bevaring av ressursgrunnlag, og de peker på andre næringer enn sin egen når de skal beskrive sameksistensproblemer. Omtrent halvparten oppgir at andre aktører forurenser deres ressursgrunnlag. Det er imidlertid ikke samsvar mellom opplevelsen av negativ påvirkning fra andre og den reelle negative påvirkningen på havet.

Det er viktig å presisere at våre funn reflekterer situasjonen like før koronakrisen traff Norge. Vår studie er dermed ikke farget av krisen. Nettopp det at vi har kartlagt hvordan havnæringene oppfatter sameksistensen rett før endringene fant sted kan imidlertid ha en egenverdi. Arbeidet vil nå kunne fungere som en referanse av situasjonen ved inngangen til en periode med stor endring.

Denne kartleggingen av status kan også i seg selv fortelle oss noe om fremtiden. Havnæringene har nemlig en ting til felles: de ønsker å oppnå bærekraft i det de holder på med, slik at driften kan videreføres også for kommende generasjoner. Sammenhengen mellom sameksistens og bærekraft er tydelig, og tidsdimensjonen er viktig her. Dårlig bærekraft i dag, for eksempel i form av forurensning, vil kunne gi dårlig sameksistens på sikt. Også omvendt vil høyt konfliktnivå i dag vil kunne gi dårligere bærekraft i fremtiden. Dialog, tillit og felles oppfatning av kunnskapsgrunnlag og reguleringer er ifølge næringene selv premissgivere for videre god sameksistens.


Lakseoppdrett økte med 10 milliarder

På seks år økte verdien på laks produsert i Troms og Finnmark til 15 milliarder. Det er en tredobling fra 2012-2018.


Havnæringene er billedlig i samme båt fordi de må forholde seg til hverandre og er avhengige av et godt felles ressursgrunnlag. I vårt videre arbeid vil vi bygge fremtidsscenarioer og utvikle løsninger for vellykket sameksistens. Havnæringene utgjør bærebjelken i norsk økonomi og det vil også være situasjonen etter koronakrisen. Å tilpasse seg nye rammebetingelser vil bli en stor utfordring, men også en mulighet for havnasjonen Norge. God sameksistens vil danne et godt grunnlag for den utviklingen vi skal gjennom sammen.