Den senere tid har det vært skrevet og sagt mer om Arctic Center enn det noensinne i prosjektets 40-årige historie. Dette kulminerte med kommunestyremøtet 29. april 2020, der selskapet fikk gjennomslag for å bygge alpindelen og infrastruktur, mens hyttefeltet ikke ble vedtatt.

Første reguleringsplan for Arctic Center (AC) ble stadfestet av Miljøverndepartementet mars 1988. Da ble 8.000 mål landareal regulert til friluftsformål. Dette omfattet også en hotelltomt på 20 mål på Finnheia, alpinanlegg, adkomst og parkering. I 2008 ble det gjort en detaljregulering av alpindelen, blant annet som en forberedelse til Tromsøs OL-søknader.

I hele denne prosessen har hyttefeltet vært en del av planene, og er vel kjent både gjennom medieoppslag og offentlig korrespondanse. Daværende ordfører Erlend Rian omtalte hyttefeltet i Bladet Tromsø 6. mars 1992. ACs modell (bildet) ble laget i 1982, og viser hvordan hyttefeltet og alpinanlegget er integrert. Den sto utstilt både på rådhuset og SAS-hotellet i lange perioder.

Mange spør seg hvorfor hyttefeltet ikke har vært fremmet som reguleringsforslag overfor kommunestyret før i 2020. Da må vi spole fem år tilbake i tid, til 2015. Tromsø kommune gikk da til søksmål mot to grunneiere som motsatte seg at deres eiendommer oppe i Botnfjellet, eller «Lille Blåmann» som det gjerne omtales, ble benyttet til alpinanlegg. Den 8. januar 2016 ble ekspropriasjonsskjønnet fastsatt i Nord-Troms Tingrett, og Tromsø kommune ervervet da bruksretten til fjellet.

Kommunen eksproprierte altså ikke retten til å eie disse områdene, men å bruke dem til å sette opp skiheiser og å lage nedfarter. Bakgrunnen for søksmålet var at Tromsø kommune så en samfunnsmessig interesse i at AC-prosjektet ble realisert.

Denne bruksretten ble deretter overført til Arctic Center AS. Med denne rettigheten fulgte også en forpliktelse til å betale en erstatning til de to grunneierne. I januar 2017 betalte AC engangs kompensasjon på 4,65 millioner kroner til største grunneier, Viken Johansen. En annen grunneier, Mortensen, fikk utbetalt 1,0 millioner kroner. Disse eier sin grunn som før, men må nå akseptere at det bygges alpinanlegg der.

Innenfor alpindelen er det også to andre grunneiere. Her har Arctic Center inngått festekontrakter for leie basert på heiskortsalg og resultat. Dermed har AC adgang til å bruke hele fjellet til heiser og nedfarter.

Når det gjelder eiendom knyttet til hyttefeltet, så er dette en annen sak. Det har i kampens hete vært hevdet at det har vært ekspropriert eiendom til bygging av hytter og leiligheter. Dette medfører ikke riktighet. AC har inngått private opsjonsavtaler om kjøp av eiendom med tre grunneiere som til sammen eier hele området på 493 mål som ønskes regulert til hytteformål. To av disse er også aksjonærer i AC AS. Opsjonsavtaler for kjøp av grunn ble inngått for 20 år siden, og gjelder til år 2040. Finnheia Alpinlandsby, som reguleringsplan 1879 benevnes, utgjør 6 prosent av det areal som ble regulert i 1988.

Det er derfor ingen grunneiere som nå kan motsette seg planene, verken for alpindelen eller hyttefeltet.

Faktorenes orden er her ikke likegyldig. Uten rettigheter til å bruke fjellet til alpinanlegg, ville det ikke være noen hensikt å starte regulering av hyttefeltet. Først i januar 2017, da erstatningene ble utbetalt, var AC i posisjon til å sikte inn mot et planforslag for hytter og leiligheter. Alt dette ligger innenfor planen som ble regulert allerede i 1988, men som nå ble foreslått omregulert fra friluftsformål til fritidseiendom.

I et relativt uoversiktlig kommunestyremøte 29. april 2020 fikk AC godkjent planene for den nedre delen av alpinanlegget. Nå er det 493 mål som gjenstår; Regulering av hytter og leiligheter med tilhørende infrastruktur.

Økonomisk bærekraft for hele resorten baserer seg på at hyttefeltet og alpinanlegget er gjensidig avhengige av hverandre. Det er to grunner til det:

Eiendomsutvikling i form av salg av hyttetomter skal reise kapital for å sikre tilstrekkelig egenfinansiering av et heissystem som vil kreve en investering på over 200 millioner kroner. På denne måten vil tomtesalg finansiere et moderne heissystem, med fire heiser i familieområdet og skiparken, mens to 6-seters ekspress stolheiser med setevarme og kåpe vil bringe gjestene 844 meter over havet.

Utvikling av et hyttefelt skal bidra til å etablere nødvendig overnattingskapasitet i området, med ski inn/ski ut til skianlegget. Sengekapasitet vil bidra til at gjester kan oppholde seg i området over tid, og sikre tilstrekkelig salg av heiskort til å drifte heisene samt mulighet for et rikt, helårlig aktivitetstilbud for hele regionen.

Skistar og andre selskaper har hatt suksess med slike konsepter gjennom flere år, og påpeker at man må ha fire tanker i hodet samtidig: Området må være attraktivt, ha potensial for kommersiell utvikling av eiendom, det må være et marked for salg av fritidseiendom og det må være et helårlig perspektiv for driften. Det er det som er vinneroppskriften som blant annet Levi har hatt suksess med. Dette anlegget har nå over 26.000 senger nært anlegget, noe som er fem ganger mer enn alle hotellene i Tromsø til sammen.

Oppsummert betyr dette at hyttefeltet er nødvendig som en viktig del av Arctic Center. Resorten er sydd sammen både som en sammenhengende kundeopplevelse og for å skape økonomisk bærekraft for hele anlegget. Det vil ikke være lønnsomt å investere i alpindelen alene. Og det vil ikke være grunnlag for å selge hyttetomter uten å ha et godt alpintilbud.

Bak prosjektet står Arctic Center AS. Dette er et privat selskap, og alle investeringer skal gjøres i regi av selskapet. Vann og avløp er selskapets ansvar. Likeledes vegkryss ved fylkesvei, busslommer, elforsyning, avfallshåndtering, belysning og allmenparkering.

De som frykter at Tromsø kommune skal bli sittende med regningen for denne utbyggingen har ingenting å bekymre seg for. Tromsø kommune skal ikke bruke én krone på dette prosjektet. Dette skal tvert imot gi arbeidsplasser, skatteinntekter og ringvirkninger for både bygg og anlegg og reiselivsbransjen.

Bærekraft for miljøet: I nevnte kommunestyremøte ønsket AP å fremme et kompromissforslag bestående av fire punkter relatert til miljøspørsmål og trygghet for at det ikke bare bygges hytter. Disse ble ikke vedtatt sendt til administrasjonen, og inneholdt utfordringer som Arctic Center gjerne tar imot.

Kort oppsummert ønsket Ap at anleggsarbeidet foregår som en fossilfri byggeplass, at det garanteres at skitrekk bygges parallelt med utstedelse av brukstillatelser for fritidseiendom, at Arctic Centers planer må ivareta naturmangfoldet, spesielt myrområder, på en bedre måte og at det foreligger godkjente miljøoppfølgingsplaner alle faser i prosjektet. Disse kravene er vi klare til å imøtekomme, og vi er selvsagt åpne for konstruktiv dialog med politikere og administrasjon. For AC er det viktig at dette baseres på fakta fra uavhengige fagmiljøer.

Arctic Center ønsker å bygge et moderne anlegg der miljøperspektivet tas hensyn til i hele tidslinjen, fra spaden stikkes i jorden til vi en dag kan sende skikjørere til topps. Dette vil medføre naturinngrep, men slik er det med alle utbygginger av denne art. Det er mer et spørsmål om hvordan dette skal utføres.

Nærheten til Tromsø by kan utnyttes fullt ut, både fordi det er usedvanlig kort vei til det største nærmarkedet i landsdelen, samt at det er nært en flyplass med internasjonale forbindelser. Bruksgraden for heiser og senger kommer til å bli høy, og danner grunnlag for lønnsom drift.

Naturlig snø vil i fremtiden bli en knapp ressurs for mange anlegg lenger sør, og vil bli en betydelig konkurransefordel for vintersportsbyen Tromsø i fremtiden. Vi håper at planene om idrettsanlegg på Storelva realiseres. Da kan Tromsø plasseres helt i toppen som attraktiv sportsdestinasjon. Hele året.

Bærekraft for miljø, økonomisk verdiskaping og hensynet til lokalsamfunnet er noe alle bedrifter må ta hensyn til. Også Arctic Center.

Erik Joachimsen er daglig leder i Arctic Center. Foto: Christer Pedersen