Ta landet i bruk – med tog

Tiden er inne for å tenke motkonjunktur og det store nordnorske samfunnsløftet. Det bør starte med tog til Troms og Finnmark. I dag.
meninger

Koronatiden har startet. At Norge er i en økonomisk bølgedal, trenger vel ingen å tvile på, og at Nord-Norge er spesielt hardt rammet, er godt dokumentert. Reiselivsnæringen har fått avrevne føtter, og vil være skadet i flere år. Oljeproduksjonen, vår rike onkel, er sterkt blødende og eldes. Som alle så fornuftig snakker om, så er det nå man må investere. Nå kan vi bygge opp for en felles, sterk fremtid i nord.

Og investere er hva vi må gjøre i Norge nå. Milliardene som nå går til koronatiltak, må snus fra passiv støtte, til å jobbe aktivt med motkonjunktur: få optimisme og aktivitet i landet. Første bud er da å investere. Nordkalottfolket ser nord fra nord, og vil løfte regionen sett fra nord. Vi trenger ikke påfyll av meninger fra Løvebakken – vi vet at når vi bygger vi samfunnet i nord, så bygger vi verdier for hele landet.

Vi vil investere i tog til nord – og det må bygges i ekspressfart! Det gir folk i arbeid, det sikrer teknologiutvikling og kompetanseløft, nå og for fremtiden. Vi må sørge for at det skal finnes offentlig transport gjennom landet, også når flyene står. Vi må vite at det kan fraktes mat, gods og mennesker, og det på en måte som oppleves trygt, bærekraftig og stabilt. I så måte er det ingenting som slår toget. Vi må ha tog både til Tromsø og Kirkenes, og helst bundet sammen med våre nordiske naboland. Sett fra nord, er dette logisk. Tog binder landet sammen, og vi må ha likeverdig infrastruktur i hele landet.

Gjennom dårlig politisk håndverk har regjeringen klart å smadre regionreformen, men enn så lenge er vi slått sammen. Om det varer eller ikke, vet ingen. Det gir oss uansett en anledning til å stå sammen på tvers av kommuner og fylker, og kjempe for det store nordnorske samfunnsløftet. Et samfunnsløft som vil gagne oss alle. Vi mener det er flere tiltak i en sånn pakke, men nå må vi først løfte fram toget – vi må ta hele landet i bruk og forlange tog helt til nord, både til Troms og Finnmark. Og vi må få Nordland med på laget.

Det dreier seg om hvordan vi ønsker Nord-Norge skal se ut om 50 og 100 år. Skal våre barnebarn kunne ta toget fra sør til nord – en langsom, elektrifisert reise? Kanskje er dette da blitt den mest populære reisemåten? Uansett om togene er fylt opp av turister, lokalbefolkning, gods, mineraler eller mat – det er et avgjørende viktig infrastruktur som vil binde sammen landet, skape nye verdier til vår velferd og det er et samfunnsløft for likeverdig infrastruktur i hele Norge.

Vi må også tørre å diskutere hvor sterke begrensninger reindrift, naturmangfoldsloven og andre verneinteresser skal kunne sette for dette nordnorske samfunnsløftet, som tog til nord kommer til å være. Dersom ikke lovverket kan støtte opp om grønn og bærekraftig utvikling i nord, er det på tide å endre lovene i takt med dagens og fremtidens behov.

Skal vi leve og bo i nord, må vi finne felles løsninger som skaper det nord vi ønsker oss. Vi tror tog er en del av det bærekraftige nord vi ønsker for våre barn og barnebarn.