Debatt:

Vi trenger ikke ny Kvaløyforbindelse

I stedet vil MDG ha på plass båttransport fra Kvaløya til byen.

  Foto: Ronald Johansen

meninger

Jeg elsker samferdselspolitikk! Ikke fordi jeg er så glad i planer og tegninger, men fordi det i samferdselspolitikken er så store muligheter til å gjøre livene våre bedre. Litt kortere tid i den køen, litt flere avganger fra den holdeplassen, litt tryggere å sykle over det krysset. Små og store endringer som til sammen gir en litt bedre hverdag.


Dersom det ikke blir bygd ny Kvaløyaforbindelse, må kommunen bygge ny brannstasjon på Kvaløysletta

MDG er imot en ny Kvaløyforbindelse og heller satse på båt. Har MDG tenkt på hvordan de skal løse dette problemet når folk har sine studieplasser og arbeidsplasser i Breivika?


Derfor ble jeg glad da jeg så at Arild Sandvoll hadde skrevet et debattinnlegg hos iTromsø, med spørsmål om MDGs samferdselspolitikk i Tromsø. Sandvoll er spesielt opptatt av Kvaløyforbindelsen, flyplassen og bensinavgifter, så hva mener egentlig vi i MDG om disse tre sakene?

Vi trenger ikke ny Kvaløyforbindelse. Det er tverrpolitisk enighet i Tromsø om at vi ikke skal ha mer biltrafikk, og helst skal biltrafikken reduseres. For å få det til, må folk få alternativer til bilen. Ei ny bru er ikke et alternativ til bilen. Derfor har vi forsøkt å tenke nytt og se på hva som er Tromsøs naturlige fortrinn. Et slikt fortrinn er at vi er omgitt av hav. Det må vi utnytte! Derfor har vi foreslått å opprette båtforbindelse mellom sentrale steder på Kvaløy, Tromsøya og fastlandssiden. Med en slik løsning, kan man gå på nært der man bor, for eksempel på Kvaløya, og etter kort tid gå av nært der man jobber, for eksempel i Breivika. Effektivt, raskt og uten fare for å havne i kø.

Dette er et av mange eksempler på våre løsninger. Vi er klar over at det ikke er en løsning som vil passe alle, men dersom vi skal lykkes med å redusere biltrafikken, må vi gi folk mange ulike alternativer. Slik vil alle kunne finne noe som passer akkurat dem og deres liv.

Når det gjelder utvidelsen av rullebanen, er det skrevet mye om vårt standpunkt i denne saken. Kortversjonen er at vi ikke vil ha mer flytrafikk enn i dag. Med de klimamålene Tromsø har, går det rett og slett ikke. Det betyr at i stedet for å satse på stadig flere turister, må vi heller legge til rette for kvalitetsturisme. Turister som blir lenge og som legger igjen mye penger. Det vil være bra for både klimaet, byen og næringslivet. Disse turistene kan vi ta imot med dagens rullebane.

Til slutt er Sandvoll opptatt av at MDG vil øke bensinavgiften. Det stemmer, men les videre, for det er bare en side av saken. Vi vil nemlig også gi pengene tilbake til folk. Systemet heter klimabelønning!

De økte avgiftene skal betales tilbake til alle i befolkningen hver måned, uansett hvor mye avgift folk har betalt. Slik vil de som har lave karbonutslipp sitte igjen med mer og de med høye utslipp sitte igjen med mindre. Selvfølgelig er systemet også differensiert ut ifra om man bor i by eller distrikt, slik at alle får en lik mulighet til å tjene på å velge miljøvennlig.

Faktisk vil en familie på fire i Tromsø, som kjører dieselbil 15.000 km per år, med MDGs alternative statsbudsjett sitte igjen med ca. 15 000 kr mer i året. Og jo flere miljøvennlige valg de tar, jo mer sitter de igjen med. Ikke verst, sant?

Jeg startet med å utbasunere min kjærlighet til samferdselspolitikken. Jeg håper denne begeistringen, som kanskje virket litt i overkant, virker litt mer forståelig etter denne teksten. For dette er et politikkfelt hvor vi med MDGs politikk kan gi folk mer valgfrihet, bedre råd, renere luft, mindre tid i kø. Det er god grunn til å bli begeistret.