I saksframlegget til Fylkesrådet er 173,70 millioner kroner forutsatt finansiert med MVA-kompensasjon, 40 millioner hentes fra bompenger og knapt 737 millioner skal lånes. Fylket forutsetter ei kostnadsramme på 991 millioner. Det er allerede brukt knapt 42 millioner på prosjektet. Det heter seg at dersom prosjektet skal finansieres, må det legges fram ei ny finansieringssak der ramme oppjusteres med 2 -300 millioner kroner hvorav 160–240 millioner må lånefinansieres.

Det er to -tre ting ved denne framstillinga som må kommenteres:

1. Da kommuneøkonomiproposisjonen for 2021 ble offentlig den 12. mai i år, kom det endringer i retningslinjer for fergeavløsnings-ordningen. (Side 31: «Retningslinjene for fergeavløsningsordningen er nå revidert i samsvar med utvidelsen av fergeavløsningsordningen i Prop. 1 S (2019–2020). Som svar på anmodningsvedtak nr. 88, 3. desember 2018 fra Stortinget ble ordningen utvidet fra kun å dekke nominelle byggekostnader, fratrukket momskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, til også å dekke inntil 50 prosent av beregnede rentekostnader. I tillegg ble maksimal utbetalingstid økt fra 40 til 45 år.»)

Fra 2021 dekker staten halvparten av renter til bompengelån. Til dags dato har det vært fylkets sak.

2. Fylkesadministrasjonen har de tre siste år i forbindelse med økonomiplan-behandlingen forutsatt at bompengene skal utgjøre 40 millioner. Det er overhodet ikke gjort noe forsøk på å underbygge det tallet i saksframstillinga. Det skjer heller ikke denne gangen, noe som er bemerkelsesverdig!

Karlsøy kommune og Langsundforbindelsen AS har stusset på dette tallet og engasjerte i 2019 et av landets mest seriøse konsulentselskap, KPMG, for å gjøre uavhengig beregning.

Det ble gjort en meget konservativ vurdering, der man forutsatte at dagens trafikknivå ble opprettholdt, prisstigninga som for fergerutene, samt en beskjeden engangs-økning på 20 %. Tilsvarende tall for Kvalsundforbindelsen var 40 %, for Rya-forbindelsen mer enn 90 %. Deres nåverdiberegning med 4,5 % diskonteringsrente tilsier at bompenger vil innbringe knapt 152 millioner.

Hvis vi legger tallene i saksframlegget til grunn, blir regnestykket, forutsett en løpetid for lån på 50 år, og 2,5 % rente, slik:

Avdrag pr. år: 737 mill.: 50 = 14,74 millionerRenter 1. år: =18,425 millioner.

Summen av renter og avdrag utgjør 33,15 millioner. Men når staten dekker halvparten av rentekostnadene, blir den fylkeskommunale utgiften første år på 23,91 millioner kroner.

Forutsetter vi at KPMG sin beregning av bompengene er korrekt, blir lånebehovet 111 millioner mindre. Lånebehov: (737 -111) millioner gir lånebehov på 626 millioner.

Regnestykket blir da slik:

Avdrag pr. år blir 12,52 millioner. Rente 1. år blir 15,65 millioner. Det gir sum renter og avdrag lik 28,17 millioner. Staten dekker halvparten av rentene, og fylkets nettoutgift 1. året blir 20,35 millioner kroner. Dette er langt andre tall enn det som står å lese i saksframlegget.

Jeg forutsetter at saksframstillinga i revidert budsjett blir korrigert umiddelbart.

Om man i det reviderte saksframlegg også forteller at fylkeskommunen får knapt 6 millioner på år til vedlikehold av tunnelen, tillagt årlig prisstigning på 2,5 % for å dekke vedlikehold, og at denne ordninga varer i inntil 45 år, skulle det berolige de sjeler som er redd for at det blir dyrt å drifte prosjektet. Pengene kommer inn i fylkeskassa hvert år, og styrker likviditeten.

Nåverdien av disse midlene blir godt over 200 millioner kroner.

KPMG har nå i mai 2020 vurdert Langsundforbindelsens samfunnsregnskap, på grunnlag av dagens fergedrift og fremtidig drift med tunnel mellom Ringvassøy – Reinøy. Her fremkommer at dersom man ser statens og fylkets økonomiske forhold i sammenheng, vil Langsundforbindelsen komme i positiv økonomisk driftsposisjon allerede i år 5.

Vi må i det minste kunne forvente at det riktige tallgrunnlaget blir vektlagt ved behandlingen av revidert budsjett for Troms og Finnmark fylkeskommune i møtet i juni 2020.