Akademiske institusjoner spiller betydelig rolle for samfunnsutviklingen. Dermed er det av offentlig interesse hvordan de ledes og utvikles. Styret ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal om kort tid diskutere og ta stilling til om rektor skal velges av de ansatte og studentene, eller tilsettes av styret, slik universitets- og høyskoleloven åpner for. Saken vekker engasjement. I lokalmediene tar flere til orde for å videreføre dagens modell, mens andre mener rektor bør tilsettes. Ifølge intern meningsmåling vil nærmere 80 prosent av de ansatte og studentene ved universitetet beholde nåværende modell. Et brudd med det nåværende vil nok derfor oppfattes som oppsiktsvekkende.

Framsenteret, det andre store akademiske miljøet i Tromsø, har gjennomført skifte fra valgt styreleder til ekstern styreleder oppnevnt av våre eiere i Klima- og miljødepartementet. Det er et sentermøte, med valgt senterleder, som de siste ti årene har ledet samarbeidsinstitusjonene her i nordområdesenteret like sør for sentrum. I fjorårets eksterne evaluering i regi av Norges forskningsråd fikk samarbeidet i Framsenteret meget gode faglige skussmål.

Evalueringen fremhever at senteret bidrar til bedre samarbeid mellom de 21 medlemsinstitusjonene og at vitenskapen som produseres gjennom dette er relevant, holder god kvalitet og blir mye sitert av andre. For våre eiere, som årlig bevilger omtrent 50 millioner kroner til samarbeidet og de deltakende institusjonene, var dette en evaluering som markerte merverdien av medlemskapet og samspillet. Like før jul i fjor ble Framsenteret tildelt stiftelsen UNIs miljøvernpris for viktigheten av arbeidet innen forskning på klima og miljø, og for at kunnskapen forskerne produserer er samfunnsnyttig.

Evalueringskomiteen kom i tillegg med en fremsynt anbefaling. Framsenteret trenger en strammere styringsmodell som er i stand til å håndtere fremtidige utfordringer. Sentermøtene har båret preg av allmøter uegnet til substansielle diskusjoner som er nødvendige for å fatte beslutning om endringer og nye utviklingstrekk. Rådet om å stramme inn ble tatt som et viktig signal om å utvikle et mer fremtidsrettet samarbeid, og siden i fjor høst har vi lagt ned mye arbeid i å utvikle en ny styringsmodell i nært samspill med eierdepartementet.

I den nye modellen er det Klima- og miljødepartementet som utnevner ny styringsgruppe for Framsenteret, og vil bestå av medlemmer fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet, samt fire medlemmer valgt fra en av de øvrige institusjonene. I tillegg deltar et medlem fra forskningsledergruppen. Styringsgruppen ledes av ekstern styreleder oppnevnt av departementet. En fremtidig viktig og prestisjetung posisjon i norsk akademia.

Styringsgruppen vil ha ansvar for utvikling av strategi, samt å følge opp faglig utvikling og budsjetter for flaggskipene eller programmene som er bærende konstruksjon for de mange prosjektene i bygget. For kunnskapsutviklingen i nord – i en tid med betydelige klima- og miljøendringer – vil styrket styringsstruktur gjøre senteret til en aktuell og relevant arena for fremtiden.

Framsenteret er mye mer enn en klynge selvstendige samarbeidende institusjoner. Senteret har en moderne, tiltalende og funksjonell bygningsmasse med attraktiv og svært sentral beliggenhet i Tromsø. Den daglige driften ivaretas av Framsenteret A/S, der Norsk Polarinstitutt som største leietaker besitter over 40 prosent av aksjene. Selskapet nye styreleder, Østen Mortvedt, er kjent som en profesjonell og dyktig kapasitet i det maritime miljøet i byen.

Det er ikke opp til oss å gi universitetet råd om ny styringsmodell. Men som et innlegg i debatten vil jeg understreke at for Framsenteret mener jeg en strammere styringsmodell vil vise seg å være nødvendig, slik vi har fått råd om. Et sterkere samarbeid gjør oss bedre rustet til å produsere kunnskap til gode for fellesskapet.