Dette er stort sett den tilbakemeldingen som jeg får fra dem som er fiskere i dag. Noen prøver å lage et bilde av at alt var så mye bedre før, og prøver å skape et inntrykk av at de vil tilbake til gamle tider med mange båter.

Jeg kommer selv fra en fiskerfamilie, og vet hvor krevende det var i de tider. Min far var fisker og hadde egen båt – Torgværing på 62 fot. Jeg vet at det var utfordrende tider økonomisk, ikke bare for ham med egen båt, men også for mannskapet. Pappa anbefalte mine brødre på den tiden til ikke å gå inn i fiskeryrket. Begge prøvde, men fant ut at usikkerheten med når det var fiske, dårlige inntekter, og at de aldri viste når de var hjemme, gjorde at de valgte bort å følge i pappas fotspor.

Jeg kan huske den tiden når pappa satt med regnskapene etter årets lofotfiske og var bekymret fordi fangstene var dårlige og mannskapet bare fikk minstelotten. Mamma jobbet på fiskebruket – hun hadde ikke jobb hver dag, men fikk jobb de dagene fiskebruket mottok fangster. Var det dårlig vær ble det landligge. Da ble det verken inntekt på mamma eller pappa. Dette er den tiden som noen i dag prøver å omtale som en vil tilbake til.

Det var ei tid uten fremtidstro og optimisme i næringen. Så ble fiskeriene lukket, og subsidiering av næringen opphørte – og hva er resultatet? Jo i dag har vi ei næring som sysselsetter mange – ikke flere enn hva den gjorde tidligere, men de som er sysselsatt i næringen enten med egen båt, eller som mannskap på en fiskebåt, de tjener penger. Det er blitt ei lønnsom næring som gjør at det er verdt å satse og investere, og ikke minst så bidrar det til at unge nå ønsker å komme seg inn i næringen.

Med kvotemeldingen nå så styrkes rekrutteringsordningen for fiskere under 30 år, med at de får et kvotetillegg fra gruppekvoten til åpen gruppe. Men det er også attraktivt å være mannskap på fiskebåt. Det er ikke slik at alle må eie sin egen båt for å være fisker. Og mannskapet i dag, har helt andre vilkår enn mannskapet hadde for 20–30 år siden.

Når en hører kystopprøret og enkelte støttespillere fra opposisjonen i disse dager så skulle en tro vi levde i to forskjellige verdener. Er det ingen av dem som har med seg historien; det slitet, den usikkerheten og ikke minst den dårlige økonomien som var i næringen.

I årene som er gått siden fiskeriet ble lukket har vi nå ei bærekraftig forvaltning av fiskebestandene, det er ei subsidiefri næring med god lønnsomheten i alle flåtegrupper og investeringsviljen er tilbake, ikke minst det er attraktivt også å være ansatt som mannskap på fiskebåt.

Alt er ikke perfekt men med de endringer som flertallet i Stortinget nå har vedtatt, får næringen det svaret de trenger for å fortsette sine investeringer. Kvotebanken legges bort, samfiskeordning, som Arbeiderpartiets fiskeriminister innførte som en midlertidig ordning – og som riksrevisjonen kritiserer – den fases nå ut over en 5 års periode, for å nevne noe. Til dette siste så er det ganske spesielt at Ap og Sp opptrer høye og mørke og mener regjeringen ikke tar inn over seg riksrevisjonens ramsalte kritikk.

Jo vi gjør det, men Ap og Sp stemte altså imot. Forstå det den som kan. Samfiskeordningen – innført av Ap/Sp regjeringen, og særlig ordningen med samfiske med seg selv, har ført over 200 sjarker i bøyene. På papiret er de fortsatt aktive, men i realiteten brukes de ikke. I stedet er fisket samlet på en båt, oftest større båter. Dette er kanskje det tiltaket som har bidratt mest til å redusere antall aktive sjarker de siste årene. Dette foreslo og vedtok regjeringspartiene med støtte fra Frp å endre.

Det som vil være viktig fremover er at det sikres fortsatt lønnsomhet i næringen, at en klarer en god samhandling mellom kyst, trål og kystsamfunn for å skape de gode og lønnsomme arbeidsplassene fremover, ikke minst at ressursene i større grad bearbeides i Norge – da blir det fortsatt lys i husa