Da KrF tapte den omstridde bioteknologisaken, viste det en paradoksal brist ved det kristendemokratiske regjeringspartiet. De sier de ønsker likestilling for fostre med funksjonsnedsettelser. Men hva med likestilling for funksjonshemmede etter at de er født?

iTromsøs spaltist, Sunniva Andreassen, skriver at «nå kan KrF begynne å bidra til å bekjempe det virkelige sorteringssamfunnet» – noe vi i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) stiller oss bak.

KrF sier at de kjemper imot sorteringssamfunnet. De ønsker et samfunn der det er plass til alle, helt uavhengig av egenskaper. Derfor mener de at tidlig testing av fosteret ikke skal tilbys til alle gravide kvinner. Finner flere kvinner ut av at de bærer på et foster med en potensiell funksjonsnedsettelse, kan det føre til flere aborter. KrF viser til at i Danmark blir 9/10 fostre med Downs syndrom abortert. KrFs bekymring om et sorteringssamfunn er en bekymring vi deler, uten at vi vil gå inn på de konkrete sakene der flertallet på Stortinget påførte KrF et stort nederlag i slaget om bioteknologiloven.

KrFs paradoks oppstår etter at barnet blir født. Diskrimineringen mot funksjonshemmede lever i beste velgående. Foreldre sliter seg ut i møte med systemet som skal hjelpe dem. Barn får ikke gå på skolen sammen med nabobarna. Enten møter vi trapper og manglende tilrettelegging, eller så blir vi ikke møtt med utfordringer, krav og forventninger som gjør at vi vokser som mennesker.

Vi blir frarådet å velge faglig utfordrende studieretninger på videregående, selv om ingenting tilsier at vi ikke skulle klare det. Vi får ikke studere juss på Universitetet i Oslo, fordi universitetet ikke finner estetisk velbehag i elektriske døråpnere. Kollektivtransporten er ikke universelt utformet. Vi får ikke reise ut av kommunen med BPA-assistenten – som du er avhengig av avisoppslag for å få tilstrekkelig timer med. Vi blir spyttet på og ropt etter. Hvorfor krever ikke KrF full stortingssal for å gjøre noe med dette?

KrF krever at flere av oss blir født. Men hvordan vi har det etter fødselen, fra vugge til grav, er mindre viktig. KrF er selvsagt ikke dårligere enn mange andre partier. Det som gjør dette så underlig er at KrF er det partiet som vil holde funksjonshemmedes fane aller høyest. På den andre siden står for eksempel SV, som sammen med Ap og Frp fikk flertall for flere endringer i bioteknologiloven. Endringene kan potensielt føre til at færre barn med funksjonsnedsettelser blir født.

Men SV har vist større engasjement enn KrF for å styrke likestillingen for funksjonshemmede som faktisk har blitt født. Et godt eksempel på dette er spørsmålet om inkorporering av funksjonshemmakonvensjonen (CRPD) i norsk lov. Hele to ganger har de brakt spørsmålet til Stortinget, både i fjor og i år. KrF var en del av det overveldende flertallet som stemte det ned.

Dersom KrF ønsker troverdighet for funksjonshemmedes likestilling, må de løfte fanen like høyt for fødte liv som for ufødte. Å si ja til å gjøre funksjonshemmakonvensjonen til norsk lov er et godt sted å begynne.