Debatt:

Blodig urett mot selen

Den voldsomme økningen i antall seler som er drept i år bør være en vekker også for myndighetene, skriver Jenny Rolness i Dyrenes Rett.

Selfangstskuta Lance i Vesterisen har funnet så mye sel at de jobber nærmest døgnet rundt. Her heises fangst ombord.  

meninger

Selfangerne har jobbet fra morgen til kveld med å drepe sel, uten inspektører om bord. De meldte i midten av mai at kvoten var nær fylt, og bare på ei uke hadde den ene skuta tatt over 3.000 seler. Totalkvoten er i år på 11.548 grønlandssel i Vesterisen og 7.000 grønlandssel i Østisen.

Det er påfallende at det akkurat i år, når inspektørene er fjernet, er en slik vekst i selbestanden. Forskernes tellinger gir et helt annet bilde. Bestanden av grønlandssel er nær halvert i Østisen fra 1998 til 2013, og bestanden i Vesterisen er redusert med nærmere 40 prosent fra 2012 til 2018. Samtidig meldte forskerne i 2019 om fare for kollaps i fiskebestandene ved Øst-Grønland - grønlandsselens matfat.¨


Selfangstsuksess for Lance: - Ikke sett maken siden 80-tallet

Selfangstskuta «Lance» trosser storm og gjør rekordfangster mellom Grønland og Jan Mayen – med dagsfangster på oppimot 500 dyr. – Ikke sett maken siden 80-tallet, forteller skipper Sverre Angelsen.


Skipperen på skuta Lance hevder at de jakter på en forsvarlig måte. Uten inspektører tilstede kan dette verken bekreftes eller avkreftes, og selfangerne står fritt til å legge frem sin versjon. Alibiet for den voldsomme økningen i fangsten – fra 3.200 dyr i fjor til fylt kvote på nær 20.000 dyr i år - er at bestanden har økt voldsomt på ett år. Det er veldig lite sannsynlig.

Bildet som skal illustrere rekordfangsten viser et båtdekk som flyter i blod. Forskriften krever at dyrene i utgangspunktet skal blodtappes på isen. Vi vil ikke påstå at det har skjedd lovbrudd, men mengden blod er urovekkende.

Bildet taler ellers for seg. Dette er et blodbad, der mennesker med rifle og hakapik går løs på forsvarsløse dyr og slakter dem ned for fote. I år har dette skjedd uten noen form for kontroll. Det er grunn til å frykte at selfangerne har skutt for å immobilisere for å sikre seg flest mulig dyr.

Det må forventes at dette er siste gang selfangsten foregår uten inspektører, dersom denne barbariske tradisjonen skal opprettholdes med statsstøtte. Det må også forventes at myndighetene forholder seg til objektive tall fra forskernes tellinger, og ikke lar seg påvirke av selfangere som har egeninteresse av å jakte mer sel.

Den voldsomme økningen i antall seler som er drept i år bør være en vekker også for myndighetene. Det tyder på at selfangerne har kjørt på for fullt etter å ha fått grønt lys. Det var akkurat dette vi fryktet og advarte om.