Sett fra sidelinja:

Bonden er kommet for å bli

Herman Kristoffersen tror det neste tiåret kommer til å bli bondens tiår.

TALER BONDENS SAK: Herman Kristoffersen hedrer den norske bonden. Her er et illustrasjonsilde av en traktor på et jorde.   Foto: Scanpix

meninger

Bønder bedrer anseelsen sin nå. Etter å ha blitt skjelt ut i årevis av de som surfer børssidene i økonomipressen er vi i ferd med å oppdage at ingen egentlig kan spise seg mette med god samvittighet uten at det har luktet litt gjødsel og jord av det.

Det er noe med norsk landbruk vi ikke kommer utenom om vi prøver å fremstå som aldri så globale og internasjonale. Ja da, det er dyrt å være norsk. Det har vi også fått høre i mange år nå. Regnestykker har versert i riksmedia årvisst i tiden rundt landbruksoppgjøret for å fortelle oss hvor håpløst alt er når det gjelder jordbruket. Tallene ser helt forferdelige ut og den store gangetabellen pryder forsidene i pressen for å vise oss det.

Økonomipressen vår, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Resett gnåler alltid om at jordbruk i Norge egentlig bør legges ned og importvernet skrotes for all fremtid. Grunnen til det er at vi aldri kan aldri konkurrere med andre land når det gjelder pris eller noe som likner på det.

Svenskegrensen er nå blitt en eneste lang handledisk, fordi maten der er mye billigere enn det vi greier å få til her til lands. Irriterende nok skal bønder i Norge ha lønn de også. Tenk det. Norsk lønn og ikke landarbeiderlønn i lavkostland skal de visst ha for det arbeidet de gjør.

Med unntak for noen få børsbønder, som bare eier store gårder og maskinparker, er bondens arbeid både slitsomt og viktig. Jord skal pleies og dyr skal røktes. En skal treffe markedet med det en produserer og noen ganger går det slett ikke bra. Sau lønner seg ikke lenger. Prisen for kjøttet er nær null og ingen eter det lenger heller. Derfor sendes det til arabiske land og selges på matmarkedene til prisene der.

Er det virkelig et mål for oss å produsere billigere mat enn alle andre i verden når en også vet hvor kaldt det er her i landet? Hvor sen våren er og hvor få avlinger vi kan få når en ser året under ett?

Og når tar vi oss tid til å snakke om kvalitet? I virkeligheten er landbruket vårt nesten helt økologisk. De rammene norske bønder etter hvert forholder seg til er av fantastisk kvalitet. Produktene som kommer ut av jorden og havet her er førsteklasses, ferske og stråler av sunnhet på et hvilket som helst lunsj- eller middagsbord.

Og hva er det med disse kritikerne som ikke har råd til å kjøpe matvarer med norske priser? Har ikke Hegnar og Spetalen råd til de kronene det koster å skaffe seg mat fra butikken? Ellers velter de seg i penger i finansmarkedet. Hvorfor går de løs på den norske bonden?

Vi vet det er dyrt å kjøpe norske matvarer, men det er fortsatt slik at lønna øker mer enn matvareprisene. En bør tenke at selv bønder er avhengige av å handle matvarer i butikken. Dessuten er det ingen som blir rik av hardt fysisk arbeid?

Derfor skal vi hedre den norske bonden for det arbeidet han og hun gjør for oss alle sammen. Vi skal sette pris på ærlig arbeide om det så er det siste vi gjør. Vi må gjerne klage på priser i dagligvarehandelen, men da skal vi samtidig tenke på det pussige i at det er de som selger de såkalt billige matvarene her i landet som også er blant de rikeste. La frustrasjonen derfor ikke gå ut over de som sliter maten vår opp av jorden eller havet.

Noe har skjedd i landet vårt. Mobbingen av jordbrukets kvinner og menn har skapt en motreaksjon hos oss her ute. Vi er alle avhengige av bønders arbeid. Vi har også fått nok av den ensidige skittkastingen på ærlige arbeidsfolk og forstår godt at folk som arbeider må ha noe å leve av de også.

Det neste tiåret kan komme til å bli bondens tiår. Kanskje er det da anseelsen til bonden skal nå sitt høydepunkt og vi virkelig skal lære oss å sette pris på arbeidet til folk.

Det også nå en må bestemme seg for rammevilkårene for landbruket. Skal vi satse på det subarktiske landbruket vi holder på med? Eller skal vi bare la det internasjonale jordbruket gli inn og ta plassen hvor vi laget våre egne produkter tidligere?

Ingen slår oss på noe av det vi er best på her i landet.

Landbruksforskning er inne i tiden. Vi må nå finne ut hvor vi kan sette inn støtet. Verden der ute kan være utrolig interessert i det som kommer ut av en jord uten høyt trykk av skadedyr. Fra før vet vi at jordbær og rotfrukter i nord allerede er blant verdens beste. Er det noe i dette som myndighetene bør interessere seg for?

Summen av alt dette er at bonden er kommet for å bli. Vi må bare finne plassen hans og hennes i fremtidens Norge. Det er ingen grunn til at den ikke kan blir like interessesant som fiskeoppdretterens.