Holstads vanligvis så presise penn tok en lettvint og harselerende vending i hans kommentar. Kommunikasjon handler også om å forenkle og forståeliggjøre kompleks informasjon – noe som selvfølgelig har vært viktig i koronakrisen. Å sammenligne kommunikasjonsrådgivere med flatlus vitner bare om nedlatenhet og innøvd oppgulp.

La meg først gjøre det klinkende klart: det er ullenheter ved kommunikasjonsbransjen, i hvert fall den delen som omhandler lyssky påvirkning. Derfor bør bransjen gås etter i sømmene. Men den har også en samfunnsfunksjon som Holstad ikke nevner, nemlig konverteringen av komplisert informasjon til forståelige budskap som folk og bedrifter kan agere etter.

I overfloden av informasjon, støy og kanaler er dette nødvendig, og selvfølgelig har tydelig kommunikasjon om helse, smittevern, retningslinjer og tiltakspakker vært viktig i koronakrisen. Om ikke informasjonen når fram, kan både samfunnet og folk bli skadelidende, det være seg økt smitte eller uforståelige støtteordninger.

Selvfølgelig hevder ingen at Norge bør klappe for kommunikasjonsfolka, og som Anne-May Johansen uttalte i Dax18 3.6.20 må Holstad misforstå med vilje dersom han tror kommunikasjonsfolk setter seg over samfunnets viktigste førstelinjefunksjoner. Men det må være lov å påpeke at kommunikasjon har vært viktig i koronakrisen, for det har det.

Dette bidrar til at etater og bedrifter tar kommunikasjon på alvor, og at flinke folk ønsker seg til bransjen. Men som Holstad påpeker henter ros sin legitimitet ved at den kommer fra andre. Likevel er hans nedlatende og harselerende tone et vitnesbyrd om at slik ros sitter langt inne for mange utenfor bransjen. I tillegg beviser den at det er viktig å få frem hva mye av kommunikasjonsarbeidet dreier seg om.

Istedenfor kun å harselere for å gjøre et billig poeng, kunne Holstad anerkjent de som har jobbet lange dager for å sikre forståelig informasjon; folka som har prøvd å formidle Navs ordninger, departementsrådgiverne som har utviklet materiell som forklarer korona til barn, og sykehusansatte som har forsøkt å sikre god informasjon til pårørende. Selv om det muligens rokker ved egen overbevisning om kommunikasjonsbransjens mørke vesen, hadde en slik anerkjennelse gjort Holstads kritikk langt mer pålitelig og treffende. Og igjen: Det er ikke snakk om klapping, men en god start hadde vært å droppe harseleringen.