Bioteknologi og likestilling

Arbeiderparti-politikeren mener det er en soleklar sammenheng mellom bioteknologiloven og kvinners evne til å ta beslutninger over egen kropp.
meninger

I debatten om bioteknologiloven ble det nærmest fremstilt slik at de som var for endringer også var for et sorteringssamfunn. Ikke noe er mer feil. Alle i debatten er utstyrt med samvittighet og alle tar valg basert på vurdering av konsekvenser og verdier.

Jeg kjenner ingen som vil sortere bort barn. Det i seg selv er en uhyrlig antydning. Og den er feil. Men at det er vanskelige avveininger å ta på vei mot konklusjoner, enten vi er for eller mot, er vi alle enige om.

Likestillingsaspektet nedtones, dette handler om verdier, menneskeverd, sies det. Som om ikke likestilling også handler om det.

Og hver gang det er snakk om likestillingspolitikk, kvinners rettigheter og kvinners rett til å ta de vanskelige avgjørelsene i sitt eget liv blir det store og lange debatter der moral og samvittighet får stor plass. Dorothy L Sayers, (1893–1957) datter av en prest, og en av de første som fikk lang utdanning England, uttalte:

«Det har aldri vært spørsmål om kvinners rett til å arbeide. Det gjør de hver dag, der de sliter på markene side om side med sine menn. Det er først når arbeidet blir interessant, gir høy lønn eller stor makt, at spørsmålet om kvinners rett til arbeid blir diskutert.»

Menn har donert sæd i 90 år og får betalt for det. Aldri har det vært debatt om deres intensjoner, moral, hvordan samfunnet skal bli hvis de donerer den sæden, deres etikk, deres bakenforliggende hensikter, eller deres altruisme. Men når kvinnene skal gis de samme mulighetene, ja, da rører vi ved de grunnleggende anti-likestillingsgenene som finnes i samfunnet vårt.

Da løftes moralske og etiske spørsmål opp og endevendes, og vi legger alt ansvar for samfunnsutviklingen på kvinnene. Menns sæd underlegges kvalitetskrav, kronisk og alvorlig genfeil/sykdommer i familien er et ekskluderingskriterium og sæden kontrolleres og for andre smittsomme sykdommer. (Helsedir. Veileder 11/2015).

Det omtales ikke som sorterings- eller umoralske spørsmål når menn er sæddonorer underlagt disse kriteriene. Menn kan ta avgjørelsen selv om de vil donere sæd. Sykehus oppfordrer menn til å bli sædgivere når sædbanken går tom. Barn får ikke vite hvem som er faren før de er 18 år. Men når kvinner skal donere egg, blir det et spørsmål om kvinners evne til å ta de samme avgjørelsene og etiske vurderingene. Det skulle bare mangle at ikke kvinner har samme moral som menn til å ta de samme avgjørelsene.