Lenge før begrepet «fake news» ble introdusert, lærte min generasjon at man «måtte ikke tro på alt som stod i avisen». Da jeg i Nordlys den 5.juni så reportasjen under overskrifta «Ulovlig snø-deponi», så var det akkurat dette som slo meg. Det kan ikke være sant.
Det jeg konkret tenker på er opplysningen om at festningsvollen Skansen nok en gang har vært utsatt for hærverk.
Når en ungdom sprayer på en vegg, eller ødelegger et nyplanta tre, så kalles det hærverk og pøbelstreker, og det ropes på straff. Jeg er selvsagt ikke uenig i at disse ungene/ungdommene skal få en reaksjon, men:
Når kommunens egne snø-ryddere, herper vårt viktigste lokale kulturminne, så kalles det et beklagelig uhell, og straks blir vi forsikret om at dette «ikke skal få lov til å gjenta seg».
Festningsvollen Skansen ble etablert i Tromsø ca. år 1250, og den ble bygd som et forsvarsverk mot russisk aggresjon. I dag er festningsvollen et kulturminne i Europeisk elitedivisjon, det er kommunenes og fylkets tusenårssted og den er gamlebyens hjerte.
Et hvert land, eller sted, med respekt for sin historie, ville selvsagt gjort hva de kunne for å ivareta et slikt sted, og med stolthet fortalt sin innbyggere om stedets helt unike historie. Bare ikke i kulturbyen Tromsø.
I Tromsø har Skansen, helt fram til 1970-tallet, mer eller mindre ligget bortgjømt, neglisjert og vanskjøttet i «skyggenes dal», og hva verre er, etter 1970 har denne vanskjøtselen bare fortsatt, om enn i noe mindre grad. (Vanskjøtsel er for øvrig i denne sammenheng et altfor svakt begrep. Måten Skansen har blitt tatt vare på, kan ikke benevnes som noe annet enn offentlig vandalisme.)
Fra 1700-tallet vet vi at en stor, sentralt plassert brønn oppe på vollen, bare ble fylt opp med stein. På første del av 1900-tallet var hele området rundt festningen omgitt av søppel og skrot. For ti år siden, da jeg begynte å engasjere meg i gamlebyprosjketet, ble festningsvollen brukt som parkeringsplass, og de siste årene har kommunenes snøplog gjort sitt beste for å fjerne mere og mere av vollen.
Og nå, sist vinter, så ble vestsiden av festningen benyttet til ulovlig snø-deponi, med derpå følgende skader i selve festningsvollen forårsaket av en hjullaster.
Og tror du ikke, sannelig min hatt, da kommunen prøvde å forebygge disse skadene ved å anlegge en skifer-mur rundt festningsvollen i 2015, så ble arbeidet avbrutt halvveis, visstnok på grunn av pengemangel. Pytt, pytt, det er jo bare en gammel festningsvoll, som dessuten nesten ingen bryr seg om. Så da så.
Konklusjon: Festningens 700 år lange historie er dessverre en eneste lang historie om vanskjøtsel, ignoranse og historieløshet. (Med noen få unntak).
I forbindelse med de siste ødeleggelsene, forventet jeg at nå måtte vel både kommunen og fylkets folkevalgte komme på banen, for å sette skapet på plass, en gang for alle. Likeså at de respektive kommunale og fylkeskommunale kulturavdelinger, og noen fra byens museer og byens historiske fakultet ville ta et oppgjør med denne praksisen, se det tok jeg bare for gitt.
At byens to redaktører kom til å skrive harmdirrende ledere om ødeleggelsene på Skansen, fikk Riksantikvaren i tale, stilte kommunen til ansvar osv., det tvilte jeg ikke et sekund på Men den gang ei. Bare fylkeskonservatoren hevet røsten, og takk for det.
Så er jeg smertelig klar over at det finnes stemmer «der ute» som mener det både er absurd, ja, rene galskapen at det offentlige skal bruke tusener, for ikke si millioner av skattekroner på «en jævla grushaug i Nordbyen». Vi som sloss for et annet syn, har dessverre ennå en lang vei å gå. Det eneste jeg vet, er vi skal gå den.
Skansen blør, men hvem bryr seg, utenom fylkeskonservatoren?
Hadde vi enda vært så ærlige med oss selv, at vi i det minste kunne slutte å smykke oss med begrepet «kulturnasjon».