Den samiske befolkningen står i en særstilling sammenlignet med de andre minoritetene i Norge. På den ene siden har de en lang historie som diskriminert minoritet, der statens fornorskningspolitikk hadde som målsetning å assimilere samene inn i den norske majoritetskulturen. På den andre siden har samene i dag status som urfolk med en sterk rettslig status

Imidlertid beskytter ikke den rettslige statusen som samene har, dem ifra å bli utsatt for både individuell og strukturell diskriminering. Samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.

I regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion for perioden 2020-2023 blir det eksplisitt sagt at det er grunn til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer.

Rasistiske uttalelser og at intensiteten mot samer i sosiale medier, og særlig i nettdebattene, er godt dokumentert. At samer utsettes for diskriminering i form av grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking er en del av hverdagsrasismen som mange samer føler på kroppen. I en nylig intervjustudie med samisk ungdom, forteller mange om krenkelser på skolen, i samfunnet og på sosiale medier.

Samepolitikken fra midten av 1800-tallet og frem til etter andre verdenskrig i Norge var basert på assimilering. For samene betydde dette at deres kulturelle kjennetegn og språklige særtrekk skulle erstattes med tilsvarende trekk fra majoritetskulturen. Denne politikken hentet sin ideologiske forankring i sosialdarwinisme, nasjonalisme og sikkerhetspolitikk.

Innenfor skoleverket gav dette seg for eksempel uttrykk i at all opplæring skulle skje på norsk, og at det var den norske kulturelle identiteten som skulle legges til grunn ved samhandling mellom samer og etniske nordmenn. Heldigvis skiftet den norske stat retning for sin minoritetspolitikk overfor samene etter andre verdenskrig.

Dette skiftet ble tydelig i forbindelse med styring av samenes juridiske rettigheter på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet (ILO-169 og formuleringer i grunnlovsparagraf 108) og opprettelsen av Sametinget. Likevel kaster den gamle poltikken skygger langt inn i vår tid.

Når vi for 13 år siden publiserte våre første funn om etnisk diskriminering og mobbing av samer i landets aviser. Ble vi møtt med vantro fra mange hold; både hos journalister, forskerkolleger, samer og nordmenn. Rasisme og diskriminering er ikke akseptert i Norge. Selv om den kommer tydelig frem i statistikken, er den lett å overse og bagatellisere at den finnes.

Det tar tid å endre stereotypier, fordommer og holdninger om det samiske i det norske samfunnet. Samtidig som det er blitt mer åpenhet om samehets og hets av samer, er diskrimineringen også blitt mer direkte og likefram enn overfor andre minoriteter, og den er mer akseptert. Det er mer akseptert blant majoriteten å tulle med samene, og man vet ikke hvor grensen går mellom direkte diskriminering eller hets og vittigheter. Mobbingen faller ofte som små drypp, og når det er mange som gjør det blir det også mer godtatt.

Fornorskningen har mange ofre. Koloniseringen har frarøvet mange samer deres språk og kultur, selvfølelse og skapt personlige traumer. Fornorskning og diskriminering på grunn av etnisitet har medført store konsekvenser for levekår, livskvalitet og helse for mange samiske familier og enkeltindivider i en rekke lokalsamfunn i Norge, trolig flere enn man tidligere har antatt.

Mobbing og diskriminering på etnisk grunnlag har betydelige helsemessige konsekvenser. Epidemiologiske studier har påvist at selvopplevd mobbing og diskriminering er assosiert med både økt forekomst av somatiske og mentale helseplager. Hvordan diskriminering påvirker somatisk og psykisk helse er knyttet til et komplekst samspill mellom sosiale, kulturelle, psykologiske og biologiske faktorer.

Konsekvensene av diskriminering gir mange negative helsemessige utslag. Den sterkeste sammenhengen finner vi mellom det å bli ofte diskriminert og dårligere mental helse status. De som ofte rapporter å ha blitt diskriminert har et høyere stressnivå. Samer som bor iminoritetsposisjon, føler stadig at de må være i beredskap og stålsette seg mot samehets, så sliter det på det psykiske immunforsvaret. Forskning har også avdekket at diskriminering og psykisk stressbelastning fører til fysisk sykdom, som dårligere selv-rapport helse status, hjerte- og karsykdom og diabetes.

Resepten vi har funnet som motvirker uhelse hos samer som opplever rasisme og hets er på individnivå utvikling av en trygg og sterk personlighet og god støtte fra familien. Dette er beskyttende faktorer, sammen med at man gjennom sosialisering har utviklet en sterk samisk identitet.

Arbeid mot diskriminering av samer og diskrimineringens negative konsekvenser for helse krever holdningsendring, og må først og fremst være bygget på informasjon. Generelt sett er kunnskapsnivået om samisk kultur og historie veldig lavt i det norske samfunnet, og det finnes mange vrangforestillinger og fordommer om samer.

Det må gjøres en innsats for å skape aksept for annerledeshet og motvirke rasisme og hets mot samer. Det kan se ut som at det samiske enda ikke er ”stuerent” i den norske bevisstheten, som en naturlig del av det norske fellesskapet. Klarer vi å skape et velferdssamfunn som anerkjenner at det norske også omhandler urfolk og minoriteter er vi kommer et godt stykke på vei mot å skape et inkluderende samfunn der «de andre» ikke behøver å føle på rasisme og hets på bakgrunn av sin etnisitet.