”I dag står flaggstangen naken”, Nordahl Grieg; Tromsø Kringkaster – 17. mai 1940.

Dagens leder i avisa iTromsø, 16.06.20 ødela starten på dagen. Kaffen ble nært udrikkelig. Følte meg plutselig som en lettkrenka grinebiter. En helt ny følelse, men jeg lever ikke lett med at iTromsø på lederplass bifaller at det norske flagget tråkkes ned i søla (olja). Avisa lever kanskje godt med det. Vil redaktøren sette kronen på verket med å brenne flagget på bladets neste personalfest?

Jeg har ikke det klareste minnet om 8. mai 1945, men jeg husker at dagene som fulgte ble preget av Norge i rødt, hvitt og blått. En følelse redaksjonen i iTromsø øyensynlig er ukjent med, eller ikke har forståelse for.

Noen få år senere hadde jeg æren av å seile sammen med flere krigsseilere, blant dem også en kaptein. Der om bord hadde nye rene flagg sin faste plass midtskips og akterut. Det var alltid en som hadde ansvaret for at flaggloven der om bord ble fulgt.

”Det folk som glemmer sin historie, har ingen fremtid” er et ofte brukt uttrykk. I fem år var det norske flagget ulovlig å bruke. Tromsø var blant de få stedene flagget kunne vaie fritt 17. mai 1940.

Flagget vaiet også lengst over Vardøhus. Det og Nordahl Griegs dikt er historiske fakta og forplikter, også hva kommunen godtar brukt på sine bygninger. Så får redaksjonen i bladet iTromsø fortsette å rose sine meningsfeller og sverge til applaudere historieløs moderne ”kunst”.