Gamle Tromsø Museum, Muségaten 2, ble oppført til byens 100-årsjubileum i 1894. Det er en av våre ytterst få stasbygninger.
Tromsø Kunstforening, en av byens eldste organisasjoner – med opprinnelse så langt tilbake som 1877 – har hatt tilhold i bygningen siden 1981. Særlig de siste 20–30 år har aktiviteten i bygningen vært høy. Tromsø Kunstforening er blitt en aktør innen samtidskunsten som, foruten sin lokale og regionale betydning, også legges merke til utenfor Tromsø by. Det skal vi være stolt av.
De siste par år har det vært en diskusjon om bygningens fremtid, hvor muligheten for at Universitetet i Tromsø kunne overta har vært nevnt. Det har vært motstand mot denne løsningen fra det sittende regime i Tromsø. Man vil at en slik praktbygning skal være i kommunens eie. Forhandlingene med Universitetet er derfor stoppet opp.
Det er videre klart at kommunikasjonen med leietakeren, Tromsø Kunstforening, ikke har vært som den burde være.
I det siste har flere gjort meg oppmerksom på det forfallet Muségaten 2 er gjenstand for, og jeg har selv foretatt en befaring. Konklusjonen er at dette ikke kan fortsette.
Allerede før koronakrisen vet vi at det sto dårlig til med Tromsø kommunes økonomi. Det øker ikke akkurat muligheten for å få gjort noe med Muségaten 2.
Kan vi legge alle ideologiske fiksfakserier til side – og få i gang forhandlingene med Universitetet i Tromsø igjen? Forfallet kan nemlig ikke tillates å fortsette. Vi har simpelthen ikke råd til å miste verken "gammelmuséet" eller Tromsø Kunstforening.