Debatt:

Har E8s trasevalg betydning for Tromsøs utvikling?

Representanter fra styret i Tindtunnelen skriver i debattinnlegget om hvilke konsekvenser valg av trase vil ha for næring og byutvikling.

  Foto: Privat

meninger

På kartet kan vi se at østre E8-trase går tvers over flate Ramfjordmoen i 2 km lengde, det vil si 4 km veifasade langs Europavei for næringsarealene ved østre E8.

Ramfjordmoen med Breivikeidet går nordøstover i ca 21 km lengde til Ullsfjorden. Dvs at tilgjengelige, ledige arealer utgjør omtrent det dobbelte av hele Tromsøya.

Vestre E8-trase fra Leirbakken til Hans Larsanes og bortover vestre fjordside unngår det meste av næringsområder og mulige næringsarealer, med unntak for det etablerte området ved Leirbakken.

Det vil si at dette området, Tromsøs nye store bydel, har plass til 60-80.000 bosatte pluss det dobbelte av all næringsvirksomhet som er på hele Tromsøya i dag.

Dette bør være en drøm for byutviklere, arealplanleggere, eiendomsutviklere og transportnæringen i Tromsø.

Vår eneste omtrentlige båndlegging er E8-traseen tvers over moen med næringsarealer på hver side av E8. Så bør vi avsette plass til jernbanetrase, godsterminal og muligens passasjerterminal.

Det blir plass til 800 mål med næringsarealer bare langs E8 over moen. Like ved motocrossbanen ferdiggjøres nå reguleringsplan for 350 mål næringsområde. Alle disse virksomhetene får 5,5 km lengre kjøring til byen for hver tur og 11 km i tap pr reise ved valg av vestre E8-trase. Østre trase blir den utviklingsvennlige traseen, mens vestre trase fører til lengre kjøring hver dag for nesten alle.

En godsterminal for Tromsø med omegn krever betydelige arealer, og de bør avsettes nå som et innspill i jernbanedebatten. Det er unødvendig å avsette gode bolig- og næringsarealer til dette. Tenk på at fjellhaller er gode godslagre og arealer for skiftespor, pluss kan utnytte godt arealer ved fjellsidene.

Hovedpoenget er at vestre E8-trase ikke byr på tilnærmelsesvis de utviklingsmulighetene som østre trase med tilknytning til Tindtunnelen og Ullsfjordforbindelsen, med de store arealene som ligger tilgjengelig innover Ramfjordmoen og Breivikeidet.

Området har plass til kaier og sjøtilgang både i Ramfjorden og Ullsfjorden. Dypvannskaier finnes i Ytre Ramfjord og kan bygges i Ullsfjorden.

Ramfjordmoen som senter for godsdistribusjon vil utvide Tromsøs influensområde kraftig, det gjelder også for Lyngen og Ramfjorden. Det blir kortere tilgang til alle markeder og nærmere tilknytning til alle områder som ønsker forbindelse med Tromsø.

Transportavstandene blir forbedret til nordfylket, midtfylket, bysentrum, Finnmark, Finland mv.

Dette blir Tromsøs beste ekspansjonsområde, med mulighet for kombinert nærings- og byutvikling.

Vestre E8-trase vil gjøre alle avstander lengre i alle retninger. Det blir det motsatte av næringslivets behov, og det vil sette ned takten i Tromsøs vekst og utvikling.