Debatt:

Få inn litt bompenger i tillegg så kan vel kroken settes på døra

Det er vel nå snart nok med avgifter her i Tromsø som skal føres over til bileiere, skriver debattanten.

Vi vet hvor vi bor, skriver Erik Karlsen. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix  Foto: Erik Johansen

meninger

Nå er jeg kanskje ikke den «skarpeste» kniven i skuffen, men det er jo en trøst at jeg har fått besøk av flere «forståsegpåere». Nå sitter det diverse partifolk i kommunen og tørker «krokodilletårer» og synes synd på oss som har lungesykdommer, og skal prøve å lette sin samvittighet med å sette inn en avgift på bruk av piggdekk.

Hvis disse har flere fingre enn «tomler å tvinne» så bør de stikke dem i jorden og tenke hvor vi bor. Vi har ikke bare sommerveier som også ikke er problemfri å ta seg fram på til visse tider. Nå skal vel, som jeg forstår denne avgiften muligens gjelde fra Eidkjosen på Kvaløya og så er det vel spørsmål hvor grensen på fastlandet skal settes.


Debatt:

Piggdekkavgiften: Når skal kommunen begynne å ta ansvar?

Er det riktig prioritering å bruke 62 mill. kr på opprusting av storgata, kontra å sette i gang med å få ned støvmengden i de verste områdene på Tromsøya, spør Harald Olsen i dette debattinnlegget.


For å slippe denne avgiften må du vel skifte til andre dekk før du kommer til grensesettingen. Bor du ute i distriktet og har lang gårdsvei må du ha piggdekk for å komme deg opp til huset. Bor du med havet som nabo, lurer du på om du skal ta fiskebuksa med i bilen i tilfelle du ikke klarer å stoppe ved hovedveien. Det heter i statuttene at du skal sko deg «etter føre og føreforhold».

Fra et opphold på UNN i Tromsø fikk jeg drosje hjem og den var utstyrt med piggfrie dekk og kom seg ikke opp de 70–80 meterne til huset mitt. Måtte ty til «apostlenes hester» mens en sympatisk sjåfør fulgte med om jeg kom meg velberget opp. Takk til ham! Bare til orientering til de som sitter og sliter bukse og skjørteræver så er det av sikkerhet for ikke å skade folk, dyr, biler og deg selv du velger sikkerhet.


Kommentar:

Piggdekkrulett

Hva er viktigst? Rein luft eller lave skatter og avgifter? Flere av Tromsøs politikere river seg nå i hva som måtte være igjen av håret for å finne ut av dette før neste onsdag.


Hvor kommer forsikringen inn hvis du skader din egen bil eller andres, eller folk og fe på din ukontrollerte ferd på «glarholken». Tar du bussen til Giæverbukta og venter på buss står du og hekser i deg kald Balsfjord-vind og sandfokk. Bussen skal frakte deg opp bakkene og blir stående fast på dårlig brøytet vei. Så kommer «strøbilen» og pøser ut sand oppå snøen som brøytebilen fører ut i veigrøften ved neste besøk. Det er vel dette en kaller for «samspill». Så må det påsettes kjettinger for å få bussene sikret og som sliter mer en piggdekk. Plutselig kommer det en buss med en sjåfør som har tatt sjansen, med «ræva føre» ned bakkene og som ikke er skodd for dette underlaget. Så blir det sandstrødd og biler med forskjellige dekktyper maler sund grusen til et fint «mel» som folk, friske som syke puster inn. Blandes nå dette inn med en passelig dose med veisalt så har du den perfekte «astmamedisin».

Det er vel nå snart nok med avgifter her i Tromsø som skal føres over til bileiere. En ser nå bare hva disse parkeringsselskapene håver inn av penger på automatene og parkeringsbøter. Det snakkes om butikkene innenfor bykjernen har lite besøk og disse som sitter på taburettene er så «forfær» over grunnen.


Debatt:

Tromsø kommune står i fare for å bekrefte mytene om seg selv

Det kan umulig ha vært intensjonen, skriver Kurt Figenschau, direktør i BONORD om innstillingen til kommunedelplanen.


Få nå bare inn litt bompenger i tillegg så kan vel kroken settes på dørene og hammeren til «Edvart» kan tas fram. Denne «skyggeboksingen» for å hente inn penger for et mislykket kommunebudsjett, med stormannsgalskap og sløsing av våre innbetalte skattepenger føler jeg er frekt.

Håper den som sitter på den nesten tomme kommunekassen ikke sitter for lenge med vinduene åpne slik at pengene der, uten kontroll forsvinner ut den veien. Jeg oppfordrer visse personer til å se på tv og «Luksusfellen» og få inn litt lærdom om overforbruk i forhold til oppsatt budsjett.

Selv om naboen har råd til glitter og stas så må en se etter: «Har jeg råd til denne luksusen?» Det er vel en tendens i visse kommuner at en skal være: «Utad blank men innad krank».