Debatt:

Norge kan lede an i kampen mot plast i Arktis

«Bevisstheten om marin forsøpling har spredt seg i hele befolkningen. Det store engasjementet kommer tydelig til uttrykk i de mange strandryddingene», skriver forfatterne av debattinnlegget.

Illustrasjonsfoto.   Foto: Bo Eide

meninger

Årets TV-aksjon har parolen «Et hav av muligheter» og går til bekjempelse av plastforurensning globalt. Vi finner dessverre også store mengder marint avfall i våre tidligere så rene nordområder. Plast finnes på strendene, i havisen, i vannmassene, på havbunnen, i sedimentene, og i levende organismer som utgjør vårt matfat. Globalt havner omtrent 8 millioner tonn i havet hvert år. Det er ubegripelige mengder, og vi vet at det meste synker til havets bunn. En lav andel – kanskje bare 1 prosent – er synlig og kan fjernes fra havet. Hvor skadelig er plastforsøplingen for natur, dyr og mennesker? Og det opplagte spørsmålet: Hvordan skal vi angripe problemet?

Vi vet at mye av plasten i nord kommer fra egen aktivitet, for eksempel fra fiskerier og oppdrett, men også at havstrømmer fører plast fra helt andre steder på kloden til Arktis. Ny forskning viser at Arktis også mottar plastpartikler fra atmosfæren. Snøen som faller på Nordpolen inneholder ørsmå plastpartikler! I noen deler av Arktis er elver en viktig transportåre for plast fra land til hav, og da særlig de store russiske elvene som renner ut i Arktis.

Dårlig sikrede søppeldeponi eller mangelfull behandling av spillvann på land bidrar til marin forsøpling. Det enorme oljeutslippet i Norilsk viser at tinende permafrost kan føre til nye miljøutfordringer. Problemstillingene i forskjellige områder av Arktis varierer, men mange likhetstrekk gjør regionalt samarbeid både nødvendig og verdifullt. Det har ført til at Arktisk Råd prioriterer kunnskap om plast i Arktis under det nåværende islandske lederskapet.

Jan-Gunnar Winther, Senter for hav og Arktis 

Fortsatt mangler vi mye kunnskap om marin plastforsøpling. Plasten som finner vei til marine organismer kan være en risiko for mattrygghet. Dette er et område vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om, verken om effekter på kort eller lang sikt. For å stoppe plastforsøplingen i Arktis trenger vi mer kunnskap om volum, geografisk og sesongmessig fordeling, og typer plast. Harmoniserte protokoller, standardisering og deling av data mellom land vil øke vår forståelse og dermed gi bedre grunnlag for målrettede tiltak, reguleringer og politiske grep. Vi trenger kunnskap om dagens status for å måle effekten av tiltak.

Flere mellomstatlige initiativer er satt i gang for å styrke kunnskapsdeling og harmonisering, blant dem Arktisk Råd, OSPAR, Clean Nordic Oceans og samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene i Norge og Russland. Disse initiativene må støttes og følges opp både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norges rolle i disse initiativene er tydelig og toneangivende.

Noen steder er spesielt utsatt for forsøpling og representerer størst risiko for dyr og natur. Såkalte «hot spots» kan være strender, punktutslipp eller industriområder. Som nevnt havner det meste av plasten til slutt på havbunnen, og vi har manglende innsikt av effekten på økosystemet. Vi kan bedre vår forståelse ved hjelp av ny teknologi som overvåker plastforsøpling fra satellitter, droner og sensorer i havet og på havbunnen.

Ann-Helen Ernstsen, Senter for oljevern og marint miljø 

Bevisstheten om marin forsøpling har spredt seg i hele befolkningen. Det store engasjementet kommer tydelig til uttrykk i de mange strandryddingene. Fortsatt savner likevel vi som forbrukere tydeligere informasjon om hvordan vi skal forholde oss til emballasje, kildesortering, tekstiler, klesvask og kosmetiske produkter, for å nevne noen. Vi tror forbrukerne er motiverte til å legge om vaner og ta i bruk nye, mer miljøvennlige produkter eller løsninger, også der hvor de medfører mer tidkrevende rutiner.

Næringslivet har en viktig rolle og kan vise vei for oss som forbrukere, ved å utvikle og etterspørre nye og bedre produkter som kan redusere mengden plast på avveie. En proaktiv tilnærming må trumfe den reaktive. En mer ambisiøs utvikling innen avfallsminimering, gjenbruk og resirkulering betyr mye for å redusere mengden søppel på strendene våre. I nordområdene er tap av utstyr fra maritime aktiviteter en viktig problemstilling. Nye løsninger for å redusere tap av fiskeutstyr og plast fra fartøy i transport (frakt, cruise, militære) må utvikles.

Fremover bør vi sette en verdi på «søpla vår». Det vil være en styrke for alle de tre dimensjonene av bærekraftsbegrepet: miljø, økonomi og sosiale forhold. Plast som ressurs kan gjenbrukes og gå inn i en sirkulær plastøkonomi. Økte krav fra forbrukeren i samspill med økt produsentansvar vil gi oss mulighet til å hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst ved å holde plasten i sirkulasjon fremfor å kaste eller brenne den. Vi kan lære av internasjonale initiativer for innovasjonsfond som tilrettelegger for alternative, bærekraftige, sirkulærøkonomiske modeller.



Norge har sterke fagmiljøer på hav og miljø som styrker innsatsen for å tette kunnskapshullene. I 2018 ble Senter for oljevern og marint miljø og Senter for hav og Arktis opprettet, begge har marint miljø og plast som hovedaktiviteter i sitt oppdrag fra myndighetene. Sammen ønsker vi å utvikle fagområdet. I samarbeid med andre norske institusjoner er vår ambisjon å styrke Norge som ledende nasjon i arbeidet med å stoppe plastforsøplingen i Arktis.

Som arktisk nasjon har vi et særlig ansvar. Plasten spres gjennom luft og hav, og den kjenner ingen grenser. Høye ambisjoner om innsats i våre nærområder kan bli komplementær og et viktig supplement til vår internasjonale innsats på området.