Sverige er et av landene i verden med det høyeste skattetrykket, og dette er en belastning som påvirker småbedrifter veldig. Den svenske eksportindustrien har tradisjonelt vært ryggraden i den svenske industrien, men dette er noe som endrer seg. Et tett regulert arbeidsmarked som gjør det vanskelig for selskaper å ansette og en høy skattetrykk generelt gjør produksjon eller andre aktiviteter på det internasjonale markedet vanskelig, fordi det ofte ikke er mulig å konkurrere i det internasjonale markedet.

I lang tid har bedrifter og gründere søkt fra Sverige og jobber har forsvunnet, mens den sosialdemokratiske fortellingen om at høye skatter betyr velferd har etset seg inn i det svenske folks sjel.

Som en bedriftskonsulent og prisbelønnet forsker innen internasjonal virksomhet, vil jeg si at sammenhengen mellom en høy skattesats og langsiktig velferd i dagens globaliserte verden er alt annet enn etset i det svenske folks sjel. Høye produksjonskostnader i form av skatter og avgifter (svenske lønninger er ikke spesielt høye i internasjonal sammenheng) og et tett regulert arbeidsmarked gjør Sverige upraktisk da internasjonale selskaper ofte søker et grunnlag for sin virksomhet for å få tilgang til EUs indre marked. Land som Østersjøen, Irland og andre er mye mer attraktive fra dette synspunktet, og det samme er land med et stort indre marked og et mer variabelt arbeidsmarked, mindre preget av regler.

Imidlertid er det høye skattenivået i Sverige noe som ikke bare berører store selskaper som blir tvunget til å flytte til utlandet med tap av arbeidsplasser og derved skatteinntekter for staten som et resultat. Små bedrifter rammes ofte hardere og den svenske modellen gjør det svært vanskelig for mindre selskaper å overleve og vokse. Forskning har vist at selskaper med opprinnelse i regulerte markeder som Sverige med stort skattetrykk gjør det vanskeligere å vokse seg store nok til å konkurrere i det internasjonale markedet sammenlignet med selskaper med opprinnelse i mindre regulerte økonomier som USA og Storbritannia.

Dette er vitenskapelig basert og betyr at utsiktene for et mindre svensk selskap er små med tanke på muligheten til å bli store. For å eksemplifisere dette, skriv ned en liste over de tre første store svenske selskapene du tenker på, når ble disse stiftet? Min gjetning er at disse selskapene er relativt gamle. Den stadig tøffere reguleringen og beskatningen av de svenske selskapene har ført til at de fleste enten blir nedlagt eller flyttet til utlandet, enten gjennom anskaffelser eller flytting av virksomhet til andre land.

Dette med verdensbilde og fortelling er noe som skiller seg mellom land. Spør du en amerikaner, er sjansen stor for at han eller hun har forståelse for de negative effektene av høye skatter, mens svensker ofte kjøper argumentet om at høye skatter betyr mer penger for helsehjelp, skolegang og omsorg. Et forhold som i det minste ikke eksisterer i det lange løp. Høye skatter og høy grad av regulering fører tvert imot til virksomhetsflytting eller nedleggelse, tap av arbeidsplasser og dermed reduserte skattekostnader og høyere utgifter for samfunnet i form av arbeidsledighet og samfunnsbyrden dette medfører. Innbyggeren bidrar ikke lenger til det vanlige, men er en belastning, et ord jeg bruker uten å tilføre noe verdier til det. Alt i alt lurer jeg på om det ikke er på tide at det svenske folket våkner? Noen skrev en bok for lenge siden med tittelen "The Sleeping People". Spørsmålet er bare hvor lenge vil det svenske folket sove, og når du skal våkne og se virkeligheten?

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver om Sverige og ikke Norge? Faktisk, hver gang jeg skrev Sverige i denne teksten, kunne du like godt byttet Sverige for Norge.

Den svenske og den norske økonomien er strukturelt veldig forskjellige. Sverige har alltid vært avhengig av store internasjonale selskaper, en fordel som Norge ikke har hatt. Norge på sin side har hatt store oljeinntekter, men når oljen renner ut, må Norge ha en industristruktur som erstatter oljeinntekten. I dette tilfellet er Sverige og Norge likeverdige. Begge land tilbyr dårlige forretningsforhold i form av skatter og en høy grad av regulering. Kanskje det er på tide å revurdere foran fremtiden?