Dette nordnorske sommerfenomenet gjør at varme sommerdager får kalde kvelder

Den femte helga på rad med sol og forholdsvis høye temperaturer er tilbakelagt. Natt til søndag, nærmere bestemt lørdag kl. 23:43, var det sommersolverv. Da hadde vi årets lyseste natt og med flott midnattssol ble dette en magisk opplevelse for både mennesker og dyr slik bildene fra taket på Vervarslinga viser.

Av stasjonene i Tromsø fikk Vervarslinga den høyeste temperaturen med 22.2 grader på søndag. Dette var 1.5 grader lavere temperatur enn forrige helg da Vervarslinga nådde 23.7 grader som det høyeste. For selv om de storstilte luftmassene var varmere og sola i utgangspunktet skulle varme mer denne helga sammenlignet med forrige helg, ble det lokalt lavere temperatur. Hva var egentlig årsaken til dette? Jo, kald havluft begynte å blåse inn fra nord og nordøst denne helga og dempet sommervarmen.

Dette er et typisk sommerfenomen i Nord-Norge og har sitt opphav i temperaturforskjellene mellom hav og land om sommeren. Særlig nå som mye av snøen har forsvunnet i lavlandet, blir store deler av landmassene raskt varmet opp av sola, lufta stiger over land, trykket synker og kald havluft trekker inn fjordene. Havet på sin side blir ikke varmet opp særlig raskt pga. den høye varmekapasiteten som vannet har sammenlignet med lufta.

Retningen på fjordene og plasseringen av de storstilte trykksystemene avgjør eksakt vindretning i slike værsituasjoner, men i Tromsø blåser det typisk fra nord og nordøst. Hvis det ikke er noe storstilt trykkfelt i utgangspunktet, kan vinden gjerne starte på sørvest og vest, før den dreier med klokka mot nordøst om ettermiddagen. Denne vinden kalles for solgangsbris eller sjøbris. På Sørlandet vil vinden dreie i tråd med solas gang på himmelen, og det er derfra solgangsbris-navnet har sitt opphav.

I trange fjorder og sund kan i tillegg vinden forsterkes fordi den har mindre plass, noe som kalles traktvindeffekt. Derfor kan vinden i noen situasjoner oppnå kuling styrke. Den klassiske solgangsbrisen når sin maksimale styrke ut på ettermiddagen eller kvelden, særlig i etterkant av en formiddag med intens soloppvarming over land.

Er det i tillegg ekstra store temperaturforskjeller mellom lufta som allerede ligger over havet og lufta som ligger over landjorda, kan solgangsbrisen forsterkes ytterligere. Dette var tilfellet nå i helga hvor det lå adskillig kaldere luftmasser over havet nord for Tromsø enn over landjorda sør for oss. Bl.a. ble det registrert opp mot 27 grader i Dividalen nå på søndag, mens Fakken på Vannøya fikk en maksimumstemperatur på 11.8 grader.

Lokalt i Tromsø kan det også bli store temperaturforskjeller i slike værsituasjoner. F.eks. er det nå i ettermiddag, mandag, 18.9 grader på Vervarslinga samtidig som det er 14.6 grader på Langnes, en temperaturforskjell på over 4 grader på forholdsvis kort avstand. Årsaken er at Langnes ligger mer eksponert for den kalde havlufta og har også 3 m/s mer vind fra nordøst enn det Vervarslinga har på samme tidspunkt. På ren nordøstvind er det ofte Holt som får de høyeste temperaturene, men også Vervarslinga som ligger 100 moh. er ofte mer skånet for den kalde havlufta enn andre steder. Mandag er faktisk Holt det eneste av stasjonene i Tromsø by som har over 20 grader.

Langnes og Tromsdalen er gjerne de stasjonene som ligger mest eksponert for slik kald havluft, men dette kan også variere fra situasjon til situasjon. Undertegnede husker spesielt godt en dag for 8–9 år siden da jeg syklet fra Vervarslinga og til daværende boplass på Tomasjordnes i shorts. På Vervarslinga var det 22 grader og folk gikk i sommerklær, mens på Tomasjordnes hadde folk lue på og det uoffisielle termometeret mitt i skyggen på nordsiden av husveggen viste 12 grader. Så stor kan faktisk temperaturforskjellen bli innad i Tromsø by i denne typen værsituasjoner!

I høyden over landjorda kan det ofte være en annen vindretning. Hvis vinden over land i høyden føres utover havet igjen, kan det bli en slags sirkulasjon som også er med på å opprettholde solgangsbrisen utover ettermiddagen og kvelden.

Hvis man har storstilte trykksystemer som dirigerer vind fra en sørlig retning mot oss nede ved bakken, vil man kunne unngå solgangsbris. Dette skjer typisk hvis vi har et forholdsvis kraftig høytrykk over Kolahalvøya. Da vil vi ikke bare få storstilte varme luftmasser fra sør i høyden, men lokalt vil også fralandsvinden nede ved bakken motvirke kaldtrekket fra nord. I Tromsø fører det i praksis til at det gjerne blir veldig lite vind siden solgangsbrisen da blir balansert av den storstilte sønnavinden.

Dette er litt av årsaken til at Kolahøytrykket er så ettertraktet i Nord-Norge. Er det imidlertid et høytrykk nordvest for oss, vil hovedvindfeltet være fra nordøst, og man har lite som hindrer kald havluft fra å trekke inn fjordene. Ofte kan også tåke/tåkeskyer dannes når den eksisterende varmlufta over land blir avkjølt av den kalde havlufta. Dette skjedde bl.a. på kysten av Finnmark nå i helga.

Ellers har det vært en uvanlig varm start på juni til Tromsø å være. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur de første 21 dagene har vært på 15.2 grader mot normalt 12.5 grader for hele måneden. Fremover ser det fortsatt ut som maksimumstemperaturen vil ha mulighet for å passere 15-tallet på flere av de gjenværende dagene i juni, selv om det værmessig vil kunne veksle mellom skyer, sol og regn. Prognosene antyder også en ny varmetopp kommende helg. Får vi sjette helga på rad med godvær?

Tabell som viser maksimumstemperaturer i Tromsø og omegn lørdag 20. juni, søndag 21. juni og mandag 22. juni: