DEBATT:

Å rive statuer gir ikke mindre rasisme

Rasisme må bekjempes, men det hjelper ikke å rive statuer, skriver forfatteren av debattinnlegget.

Statue av den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg ved Nationaltheatret i Oslo.  Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

meninger

Visst har vi rasisme i Norge, det må vi anerkjenne og ta på alvor. Vi må lytte når folk forteller oss om hvordan de blir møtt i samfunnet vårt, enten det er på skolen, på arbeidsplassen eller i butikken.

Rasisme må bekjempes, men det hjelper ikke å rive statuer, brenne bøker, eller fjerne gatenavn. Det er historieløst, statuene forteller en historie og den må forstås mot den tiden personene levde. Vi kan ikke redigere eller sensurere fortiden.

Ideen om å rive statuer for å ta avstand fra rasistiske holdninger er kommet i kjølvannet av politidrapet på George Floyd og demonstrasjonene «Black life matters».


FRA SIDELINJA:

Det søte liv i antirasistisk sone

Jeg sier ikke at statuene skal rives, men at historien ikke bare kan, men bør, revideres fra tid til annen, skriver Stein-Gunnar Bondevik.


Nå pågår det en kampanje i Norge for å få fjernet statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. I skrivende stund har over 4.800 personer skrevet under på oppropet «ta ned rasist-/slavehandler-statuene i Norge». Jeg mener dette er et feilspor.

Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant for Buskerud og leder Familie- og kulturkomiteen.  Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Reaksjonene på politivold mot afroamerikanere går verden over. Vi har sett de voldsomme konfrontasjonene mellom politi og demonstranter i USA og presidentens håndtering som provoser demonstrantene ytterligere. Demonstrasjoner mot politivold har utviklet seg til å bli en demonstrasjon mot slavehandel og undertrykking. Statuer av den kjente europeeren Kristoffer Columbus er revet ned eller fått hode kappet av. Han har blitt et symbol på tiden som innledet kolonialiseringen og slaveriet i det som i dag er USA. I Storbritannia har statuen av Winston Churchill flere steder blitt tagget ned, og i London har statuen ved parlamentet blitt pakket inn, demonstranter har truet med å rive den. Det er Churchills holdninger til England som kolonimakt som provoserer.

I Norge har vi et godt utdannet politi som har høy tillit. Vi har andre utfordringer enn i USA. Det er hverdagsrasismen vi må til livs, vi må ta tak i negative bemerkninger og hatefulle ytringer i sosiale medier, i skolegården og på arbeidsplassen. Rasisme og diskriminering hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet. For hva hjelper det med god utdanning om du ikke får jobb fordi du ikke har et norsk navn, fordi du ikke har det riktige nettverk eller den riktig adresse.


Kjære UFF Norge, deres innsamlingscontainere i Tromsø er fortsatt stigmatiserende!

Nasra Omar reagerer på måten UFF fremstiller afrikanere på.


Arbeid mot rasisme og diskriminering krever langsiktig og tung innsats fra barnehage, skole, idretten og ikke minst arbeidslivet. Alle kommuner trenger en oppdatert handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023) inneholder 50 punkter. Der er det blant annet tiltak som forsøk med anonyme søknader til stillinger i Staten, videreutdanning i politiet i mangfold og konflikthåndtering og midler til denne type arbeid i grunnskolen.

De skal bidra til fornyet og forsterket innsats. For er det noe vi vet så er det at rasisme og diskriminering fortsatt rammer altfor mange – dette må tas på alvor og bekjempes.