Fra sidelinja

Tid for den rause nordlending

Det går mot fellesferie og tidenes invasjon av søringer til Nord-Norge, skal vi tro forhåndsvarslene.

STRØMMER FRA SØR: Når turistene - forhåpentligvis - strømmer fra sør i sommer, bør vi ta vel i mot dem, mener iTromsøs skribent Stein Gunnar Bondevik.   Foto: Ronald Johansen

meninger

Det tror jeg kan bli riktig hyggelig, det er jo mange fine folk sørpå, men det kan også bli katastrofe, dersom nordlendingene legger seg på surgubbe-nivå.

For det vil være mange godt voksne, oppegående mennesker - kanskje til og med i ansvarlige posisjoner - som vil rapportere om at de er i Nord-Norge for første gang. Og så provoserende det enn kan være for oss som har sett Sør-Norge jevnlig siden vi var barn, så drit nå i det, eller i det minste prøv å forstå.

SPALTIST Stein-Gunnar Bondevik  Foto: Ronald Johansen

Det er jo langt dette landet, og vinteren biter hvor man enn bor. Derfor er det både forståelig og tilgivelig at folk søker sørover til garantert varme når sommeren endelig kommer. Det er bare å se på oss selv – hvor mange fra Troms har for vane å reise til Finnmark i ferien?

Mitt tips er nesten ingen. Selv hadde jeg ikke vært i Lofoten engang før jeg ble voksen. Hvorfor? Fordi det eneste jeg tenkte på var å komme meg sørover til sol og varme. Og selv om Lofoten var sørover, var det ikke sørpå.

Selv om det fortsatt er korona-tider, må vi unngå å se enhver stakkar sørfra som en vandrende smittekilde, det blir for provinsielt og slett ingen hyggelig måte å ta imot folk på. Greit nok med en arm eller albue eller kakk i leggen som hilsen, det viser at man har skjønt smittevern og kan lese, men ikke innled alle samtaler med at man i grunnen helst hadde sett at oslofolk, især oslofolk, helst hadde holdt seg hjemme.

Landet er i praksis uten smitte, også Oslo, det er derfor all mulig grunn til å bruke hodet i møte med folk, eventuelt ikke møte folk, dersom man ikke har hode til det.

Det vil også være mange søringer som kommer til å si mye dumt - det eksisterer jo fortsatt en hel del myter om oss oppi her, nedi der. Som at vi er så gjestfrie, for eksempel. Det er jo bare tull, vi er like kjipe nordpå som i resten av landet, men jeg synes vi bare skal la noen av disse mytene leve, det tjener reiselivet i nord veldig godt at folk tar en enhver utskjelling som en kompliment.

Når en resepsjonist sørpå er sur så er hen sur, mens en nordnorsk sur resepsjonist bare er herlig direkte. Det er jo perfekt - la dem tro det.

De tror jo også at vi er noe mer promiskuøse her nord, særlig fordi nordnorske trebarnsmødre gjerne ikke er mer enn omtrent 29 år i snitt, det vil si fortsatt hjemmeboende tenåringsdatter etter sørnorsk målestokk.


Fra sidelinja:

Er knivene blitt sløve og kruttet vått?

Nå har regjeringen blåst 30 millioner på å kurtisere land til å stemme oss inn i sikkerhetsrådet i FN. Blant disse er det nok land vi gir penger til. Der skal vi spise kirsebær med de store og dyrke dette smålandskomplekset vårt, skriver Herman Kristoffersen.


Nå er det kanskje nødvendigvis ikke slik at vi får barn tidligere fordi vi ikke klarer å holde oss, akkurat som at søringenes utsatte graviditet neppe skyldes avholdenhet - men jeg synes vi bare skal la den leve også, det tjener landsdelen godt at folk tror vi har oss i vilden sky, jeg klarer på ingen måte å se hvorfor det skulle være negativt. Mulighetenes landsdel, er det ikke det vi sier?

Så kommer folk til å rynke en hel del på nesen, for en hel del forskjellige ting. Hvordan her ser ut, for eksempel. Det synes jeg ikke vi skal bli sure for - det ser nemlig ikke ut, altfor mange steder. Så i stedet for å gå i surbua, og på det mest profane vis reise søringene hjem til de fisefine nabolagene de kom fra, så kan vi jo be dem være litt konkret, slik at vi kan få noen tips.


FRA SIDELINJA:

Det søte liv i antirasistisk sone

Jeg sier ikke at statuene skal rives, men at historien ikke bare kan, men bør, revideres fra tid til annen, skriver Stein-Gunnar Bondevik.


Vi har jo for eksempel bilopphuggere her nordpå også, og vrakpant ytes visstnok også på våre breddegrader, så man kan jo følge eksempelet sørfra og vrake bilen der den skal, og ikke i hagen?

De kommer også til å klage på fiskelukt, når de besøker fiskevær. Den er kanskje litt verre for en lokal helt å la fare - det burde være åpenbart hvorfor her lukter fisk. Eimen av olje er jo til stede i ethvert sølvbestikk i Stavanger også, selv om man ikke kan lukte det.

Sammenhengen mellom næring og bosetting burde ikke være vanskelig å forstå, men vi kan jo strekke ut raushetens hånd her også - det er ikke alle steder at denne sammenhengen er like åpenbar, folk trenger å trenes litt. Det er bare å forklare: «Du skjønne det, at det lukte fesk her førr at» ...osv. Ta det med ro og pek på fiskebruket og noen båter og snakk sakte, så kommer det.

Noen litt enfoldige søringer kan også komme til å signalisere at den jevne nordlending ikke alltid henger like godt med i svingene, rent intellektuelt altså. Det har litt med statistikk og sånn å gjøre, der vi scorer noe lavere på utdanningsnivå og i nedre halvdel på karakterer i skolen, for eksempel.


Sett fra sidelinja

Skandalen på Storhaugen

En rad av uheldige omstendigheter? Eller en elementær mangel på profesjonalitet og forretningsskikk?


Det tenker jeg også vi kan la stå, bare vi husker på én viktig ting: At vi tar oss ekstra godt betalt hos disse typene. Det er når vi stikker av med pengene deres at de skjønner at vi ikke er så dumme som ryktet skal ha det til.

Hvis vi husker på disse tingene, så vil sommeren forløpe seg både rolig og inntektsbringende, vil jeg tro. Men det aller viktigste tror jeg likevel vil være at vi så langt det lar seg gjøre glemmer hele søringgreia og tenker at folk er folk, og at de fleste er bra, akkurat som oss. Og at det alltids vil dukke opp en eller annen tulling, de kan komme hvor som helst fra.

Til og med nordfra.