Da får du nemlig både politikere, fylkesmenn og eks-høyesterettsadvokater på nakken.
Den fantastiske frie kunsten har klart kunststykket igjen: Å provosere. Oliver Resslers norske flagg med oljesøl på fikk ikke henge mange dagene utenfor Tromsø Kunstforening før reaksjonene kom.
Resslers kunstnerskap består i stor grad av aktuelle temaer. Rasisme, kapitalisme, sosialt opprør og global oppvarming er noe av det han engasjerer seg i og lager kunst om.
Flagget med oljesøl på hører hjemme under sistnevnte tematikk. Ressler sier til iTromsø at han ønsket å belyse paradokset i at Norge som en av verdens mest oljeavhengige stater, også profilerer oss som en miljønasjon.
Debatten i etterkant har derimot ikke handlet om det, men om kunstverket i seg selv er en hån mot det store norske flagget.
Det er bra at det blir debatt. Det er et av hovedpoengene med den frie kunsten. Den skal kunne provosere. Den skal kunne ta tak i problemstillinger i samfunnet og vise dem frem på en måte som tvinger oss til å tenke gjennom disse.
Men ordskiftet bør inneholde nettopp det - ord. Ikke sensur, slik Høyre-politikere og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har utøvd når de har bedt om å ta verket ned.
Eller den pensjonerte høyesterettsadvokaten Gunnar Nerdrum, som like greit gikk hen og stjal flagget. En tidligere advokat i Høyesterett, altså Norges øverste domstol, gikk ut en mandag i juni og stjal et åndsverk.
Kanskje verdens mest effektive måte å sensurere på. Fjerne det, rett og slett.
Handlingen har fått kritikk fra advokat og leder for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, på hans Facebookprofil. Wessel-Aas skriver at dette ikke virker til å fremme ytringsfriheten, og får støtte fra jurist Anine Kierulf.
Men en noe underlig uttalelse om tyveriet har kommet fra bestyreren ved Tromsø Kunstforening, Leif Magne Tangen. Han sier til iTromsø etter Nerdrums tyveri at «(…) ærlig talt må jeg innrømme at jeg har stor forståelse for at folk fjerner noe som provoserer dem». Det er en provoserende uttalelse i seg selv. Tangen står ansvarlig for kunstverket. Han bør på alle mulige måter forsvare kunsten han selv har valgt å sette opp.
Verket «Oil spill» er det 64. i rekken av flagg under prosjektet Flagg Tromsø 2015-2020 hos Kunstforeninga. Hver måned i snart fem år har det altså blitt hengt opp et nytt flagg utenfor det gule huset i Muségata. Ikke én gang har noe provosert slik Oliver Resslers enkle, men virkningsfulle grep har gjort. Etter 63 utstilte verk, bør man vel kunne si det var på tide at ett av dem provoserte.
Skal politikere, advokater eller andre nekte kunstnere å bruke flagget i sin kunst, burde de også gått løs på de som tjener penger på (mis)bruk av det norske flagget. Lista over måter flagget vårt utnyttes kommersielt er nemlig lang.
Hudpleiemerket Neutrogena, eid av det amerikanske milliardselskapet Johnson & Johnson, har brukt det norske flagget på sine kremer i årevis uten at verken høyesterettsadvokater eller Høyre-politikere har reagert nevneverdig. Og kjøper du en anorakk fra det italienske klesmerket Napapijri, er sannsynligheten stor for at den kommer med en norsk logo over brystet.
Hva med butikken som bruker et stort, norsk flagg som gardin for å holde sola unna grønnsakene?
Og skal vi virkelig snakke skjending av flagget, kan man gå inn på en hvilken som helst frokost hos en norsk vennegjeng på 17. mai: Duker med det norske flagget som spises og søles på, flaggservietter brukes til å tørke fjeset rent for kakerester, før hele finstasen legges i søpla sammen med annet rask. Dét er skjending, det.
Eller souvenir-sokkene hos patriotisk.no (!) der det norske flagget pryder fotsålen, slik at du konsekvent tramper ned vårt fremste nasjonalsymbol. For ikke å snakke om speedos i rødt, hvitt og blått.
Ut fra det manglende engasjementet for de kommersielle flaggskjendingene, kan man jo bli fristet til å spørre om det er kombinasjonen olje og norsk flagg som er provoserende. Ville flagget fått den samme mottakelsen dersom symbolikken ikke var oljen, men noe annet vi ikke har like sterke følelser for? Jeg tviler.
«Kan dere ikke finne på noe som vi kan bli glade for», spør en person på Facebook. Svaret fra Kunstforeninga bør være nei. Hvis kunsten bare er til for å stryke oss med hårene, forsvinner vår kritiske sans med den.
La oss håpe det er en som setter pris på tematikken i det tilgrisede flagget som har stjålet det denne gang.
Helst noen som heiser kunstverket høyt på neste flaggdag. Bare for å provosere litt mer.