Kåseriet:

Den ivrige læreren, høyttaleren og Beranek

Noen ganger kan gode ideer få særdeles uheldige bivirkninger – selv et edelt forslag for å bedre skolehverdagen.
meninger

Skoleåret 1979/80 var jeg hyret inn som musikk- og mattelærer ved Finnsnes ungdomsskole, og som offensiv nyansatt, opptatt av å spre glede blant elevene, var jeg frempå med nye ideer. Friminuttene ble sett på som noen kjedelige minutter som innimellom kunne føre til knuffing. Jeg luftet derfor tanken om at musikk kunne løse opp stemninga der ute i det fri.

Således ble følgende idé presentert for daværende rektor Knut Melangen: Hva med å bygge en høyttalerkasse som ble hengt ut fra lærerværelset ved skolestart om morgenen, for så å bli inndratt ved dagens slutt?

Den gamle rektoren syntes ideen var bra, spørsmålet var bare hvordan man skulle få finansiert greia. Ungdomsskolen var på den tiden en skole med hele 16 klasser. Et bidrag på tre-fire kroner fra hver elev ville være tilstrekkelig. Elevrådet behandlet saka, og det ble overveldende flertall, faktisk enstemmig.

Pengene ble samlet inn, høyttaler ble bestilt og en entusiastisk lærer bygde kasse ut fra et byggesett ei helg. Tiltaket ble en umiddelbar suksess. Høyttaleren ble hengt ut, og kremen av norsk ungdom samlet seg under den. Musikken var det elevene selv som valgte, og kassetter i mangfold ble levert om morgenen, i håp om at nettopp deres favorittlåt skulle bli spilt.

Mitt virke ved skolen tok imidlertid slutt ved skoleårets utløp, og prosjektet ble glemt for min del, ettersom jeg dro til Tromsø for å studere siste året. Da jeg var ferdig, begynte jeg som bladfyk i Folkebladet, en knapp kilometer unna skolen. Og ved røykepauser utendørs fra den skrivende verden, kunne den unge journalisten med et lite smil i munnviken registrere at høyttaleren fremdeles var i drift, halvannet år etter at jeg forlot.

Men alle suksesser tar en gang slutt, så også denne. Nevnte jeg at kirka kun ligger et solid steinkast unna daværende ungdomsskole? Nei vel, men det ble avgjørende i denne saka.

Det var Espen som hadde skylda – Espen Beranek Holm! På disse tider slo han nemlig igjennom med sin første singel, «Dra til helvete». Det ble reaksjoner fra mange hold. Låten skapte et vanvittig rabalder, og den ble bannlyst og blant annet nektet spilt i NRK.

Men altså ikke ved Finnsnes ungdomsskole! Ved en inkurie ble kassetten satt på, og det ytterst radikale budskap ble spredt over hele skolegården. Og lenger enn det.

Timinga var særdeles dårlig! For i samme stund kom menigheten ut fra kirka, etter at man hadde fulgt prestens ord under bisettelsen. Og man kan forstå at budskapet fra undervisningsinstitusjonen ikke falt i god jord.

Melangen fortalte meg om oppvasken i etterkant. Høyttaleren ble forlangt fjernet, noe rektoren lovte skulle skje. Og dermed ble det brått slutt på kulturen i skolegården, mens en viss oppsetsig elev kunne innkassere en ørliten triumf.

Men det var gøy de årene det varte – og Espen burde virkelig skjemme seg!