Høyre har høye mål om å ta vare på innbyggernes liv og helse, og luftkvalitet er viktig. Men vi ønsker som alltid å basere vår politikk på myndighetenes krav.

Ifølge Miljødirektoratets regelverk for luftkvalitet må mengden av svevestøv ikke overstige 50 mikrogram pr. kubikkmeter mer enn 30 dager pr. kalenderår. Overskridelser skal resultere i reduserende tiltak.

Ett eneste år hittil, i 2016, ble denne grensen overskredet i Hansjordnesbukta, da det ble målt mer enn 50 mikrogram i 38 dager.

I alle senere år (2017 – 2019) har 50 mikrogram grensen ved samme målestasjon ikke blitt overskredet med mere enn fra 14 til 21 dager, som er langt under myndighetenes krav, og verstingen av målestasjonene har derved i de tre siste årene vært godt innafor det som myndighetene betegner som grønn sone, uten krav til tiltak.

SIER NEI TIL PIGGDEKK-AVGIFT: Innleggsforfatter Bodil Ridderseth Larsen. Foto: Ronald Johansen

Den spesielle støvsituasjon i 2016 er vanskelig å forklare, men stor anleggstrafikk i sommerhalvåret i forbindelse med utbygginger har vært nevnt. Imidlertid har «Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Tromsø» har valgt å kalle denne eneste målte overskridelsen for «Dagens situasjon 2016», og de har bygget sine beregninger og antakelser på 2016 målingene. Når de i tillegg forer sine modeller med økte trafikkvekst i en by hvor trafikken skal ned, og blant annet sier at de ikke har tatt hensyn til eventuell trafikkreduksjon som resultat av innføring av bompenger, må det kunne sies at rapporten grenser til å være spekulativ.

Derfor må tall i rapporten som at 3 800 personer vil kunne få støvplager i framtiden betegnes som en nokså «luftig» påstand. Det er i alle fall ikke et tall for hvor mange som har støvplager i dag, som Barbara Vøgele MDG prøver å fortelle oss.

Tiltaksutredningen sier blant annet at målestasjonen på Tverrforbindelsen er flyttet til Rambergan, sitat: «hvor den nå er klassifisert som en bybakgrunnstasjon for Tromsø. Bybakgrunnstasjonen skal være representativ for det forurensningsnivå som den generelle befolkningen utsettes for, og plassert slik at den fanger opp den samlede svevestøvkonsentrasjonen fra alle kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, langtransportert forurensning etc.)».

På Rambergan har det i årene 2018 til 2019 blitt målt henholdsvis 2 og 3 dager over 50 mikrogram grensen (10 prosent av tillatt grense).

Disse målingene gir vel et mye bedre bilde av hva byens befolkning utsettes for av støvforurensning enn målingene i Hansjordnesbukta.

Kommunestyret vedtok 11.12.2019 at det skulle utplasseres to nye målestasjoner i boligområder som kunne være utsatt for støvplager. Det ville være naturlig å vente inntil resultatene fra mer pålitelige og eventuelt alarmerende måleresultater forelå før man gikk til dramatiske tiltak som piggdekkavgift. Men en utsultet kommuneøkonomi og miljøvennlige aktivister hadde ikke tid til å vente på dette.

Det foreligger altså syltynne begrunnelser for innføring av en piggdekkavgiften i Tromsø. Men MDG og andre griper begjærlig enhver mulighet for å reklame for sine saker, og kommunen trenger penger. I horisonten ser vi øket drivstoffavgift og bompenger. Det er opp til politikerne og sette ned foten av og til før vi ender vi opp i den kjente hesten og merra historien: «tar du den så tar du den!»

Det er all grunn til å tro at den vedtatte avgiften vil ikke redusere pigg-andelen i særlig grad, de fleste vil nok velge sikre dekk for å kunne bevege seg trygt i bakke- og isbyen Tromsø. Kommunen får sine penger, MDG får sitt reklame(driv)stoff og (nesten) alle blir glade.

Mens støvsituasjonen i Tromsø fortsetter uavhengig av dette.

Det eneste som kan hjelpe er at piggdekk pengene investeres i bedre renhold av gater og veier i byen.