Raidet mot Nordnorsk Kunstmuseum

Prosessen med å sparke direktøren i Nord-Norsk Kunstmuseum er et ledd i en nøye utpønsket strategi, mener Lars Echroll.

Nordnorsk Kunstmuseum  Foto: Jonny Hansen

meninger

Da den plutselige oppsigelsen av direktøren for Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM), Jérémie McGowan, ble kjent i mars - midt i koronakrisen - slo det rimeligvis ned som en bombe i Tromsøs kulturverden.


Får kritikk for samtaler om filial i Bodø: – Rart at det er satt i gang store prosesser mens museet står uten direktør

Nordland fylkeskommune har satt i gang arbeidet med å få en filial av museet lagt til Bodø.


Noen av teoriene som verserte var at det var misnøye fra styret omkring utstillingen «Betzy» og innføring av inngangspenger – som i neste omgang førte til en nedgang i publikumstallet. Men så viste det seg jo at inngangspengene var en «bestilling» fra nettopp styret. Kunstprosjektet «Betzy», uansett hva man måtte mene om det, lå nok også innenfor det mandatet en direktør for en slik kunstinstitusjon har. Og bør ha.

INNLEGGSFORFATTER: Lars Echroll  Foto: Ronald Johansen

Imidlertid hadde kunstneren Amund Sjølie Sveen et innlegg i Nordlys kort tid etter at oppsigelsen av direktøren var gjort kjent. Han mer enn antydet motivet: At noen ønsket å flytte deler av (eller kanskje hele?) NNKM til Bodø.

Det viste seg raskt at Sjølie Sveen hadde rett. Prosessen med å sparke direktøren var åpenbart et ledd i en nøye utpønsket strategi – hvor man i det minste skulle få en «filial» i Bodø – formodentlig likestilt med muséet i Tromsø.


Tidligere kandidater vil ikke ha toppjobben på kunstmuseet

Forrige gang fikk museet elleve søkere, men flere av dem som søkte sist er ikke interessert denne gangen.


I mange år har det vært åpenbart: Har Tromsø noe, skal Bodø ha det samme. De siste år har Bodøs ambisjoner og selvtillit økt kraftig. Deres mer eller mindre uttalte mål er å overta Tromsøs rolle som største og viktigste by i Nord-Norge. En litt fiffig del av denne strategien går ut på å melde seg inn og ut av Nord-Norge – alt etter hvordan det måtte passe. Men her er de tydeligvis en del av Nord-Norge igjen.

Jeg synes at Nordnorsk Kunstmuseum oppigjennom årene har ivaretatt sin nordnorske og arktiske rolle veldig godt. Det har i liten grad vært et «Tromsø-museum». Jeg har hatt stort utbytte av museets utstillinger. Samisk kultur har vært svært synlig. At alt dette ikke kunne flyttes ut til hvert nes, har for meg vært selvinnlysende.


Trakk seg fra styret i protest da museumsdirektøren ble sparket, men nå snur de: – Vi er redde for å miste plassen

Styreleder i Nordnorsk Kunstmuseum, Grete Ellingsen, bekrefter at de vurderer å gjøre endringer i vedtektene for å utvide styret med nye medlemmer.


I Bodø har man et luftfartsmuseum. Skal nordnorsk luftfartshistorie beskrives, både sivilt og militært, kommer man selvsagt ikke utenom Skattøra i Tromsø. Jeg tror ikke dette er godt nok formidlet av Luftfartsmuseet i Bodø. Burde vi ikke dermed kreve opprettelse av en ‘filial’ av Luftfartsmuseet her i Tromsø? Og hva med Jektemuseet? Det var da jektetrafikk her oppe også.

Bodøs og Nordlands raid mot Nordnorsk Kunstmuseum må selvsagt sees i sammenheng med Bodøs nyvunne status som europeisk kulturhovedstad. «Kulturhovedstaden» er i utgangspunktet litt spinkel. Derfor må den suppleres. Og det skal selvsagt skje på bekostning av Tromsø – i tråd med Bodøs overordnede og langsiktige strategi.

Jeg synes det er på tide at vi i Tromsø våkner. Vi skal da ikke sitte rolig og «heie på» de krefter som ønsker å detronisere oss som ledende by i landsdelen. Bør det ikke forventes at Tromsøs politiske miljø for en gangs skyld står samlet i kampen for egen by?