Politisk redaktør i avisa Nordlys, leverer et heller tvilsomt tilsvar til avisa Aftenpostens politiske redaktør.

1. juli skrev Aftenposten «Debatten om rasisme kan godt fornorskes». Avisa Nordlys sin rolle i Joikakake-saken blir belyst i seks linjer fra en riksavis, som på avstand har sett handlingsforløpet. De øvrige førti linjer er tilegnet diskriminering av samer i fortiden og i dagens samfunn.

I avisa Nordlys sitt svar til Aftenposten «En tvilsom karikatur av Nord-Norge», publisert i Nordnorsk debatt 4. juli, hevdes det at Joikakake-saken har sitt opphav i teorier av amerikanske universiteter, ledet an av universitetsansatte og folk fra kulturfeltet, men overser det faktum at dette var en henstilling fra Samerådet til Nortura om å skifte en utdatert emballasje til en mer tidsriktig utgave etter dagens norm. Samerådet består av medlemmer av samiske organisasjoner fra Finland, Russland, Sverige og Norge, og er blant de eldste urfolksorganisasjoner i verden. Man kan trygt si at Samerådet representerer samene, selv om ikke alle samer er enige. Tilsvarende er ikke alle nordmenn enige i norsk politikk og Stortinget, og det er det også rom for.

Ironisk nok var det Nordlys selv som presenterte saken først med å skrive et innlegg som inneholdt så nedverdigende karakteristikker av det samiske folket, som de senere valgte å beklage. Nordlys politiske redaktør har senere i påfølgende debatt skrevet at «nå må vi vel vurdere om det kan være grunnlag for å beklage beklagelsen».

DEBATTANT: Lisa Pedersen Foto: Privat

Ytringsfriheten gjelder også for samer. Det betyr at alle kan uttale seg, også om man er universitetsansatt, jobber med kultur, eller et medlem av samfunnet som meg selv, som ikke har en universitetsgrad eller jobber med kultur. I det norske samfunnet velges det ikke talspersoner som snakker på vegne av det norske folket. Slik er det heller ikke i det samiske samfunnet. Hvis man skal begrense ytringsfrihet for samer, begrenser man den offentlige samtalen, for hvis samer ikke kan uttale seg på lik linje med nordmenn, uten å bli møtt med beskyldninger om å være moralske entreprenører og portvoktere, hvilket samfunn vil man ha? Ytringsfrihet for de få, som blir funnet verdige av en landsdelsavis?

Det synes som om avisa Nordlys forsøker å påføre samene skam med å være et offer for fornorskning. Ta ikke feil, dette er en skam som staten Norge bærer på sin kappe, og forsoning og sannhet er ikke noe som samene kan bære alene. Majoritetsbefolkningen bærer også med seg fornorskning i form av skjult historie, lite kunnskap, fake news om samer og feilaktig oppfatning om særskilte rettigheter som også har gitt grobunn for diskriminering og rasisme. Dette er dokumentert i flere undersøkelser, sist i folkehelseundersøkelsen for Troms og Finnmark, hvor alle kommuner var representert.

Redaktør for avisa Nordlys har også uttalt at Sametingets politikk er bygd rundt konflikt i samfunnet, og videre at Sametinget er i et identitetspolitisk spor hvor de ikke klarer å se hva de største truslene mot det samiske samfunnet er. Slike kommentarer gjør at brubyggingen og fellesskapet mellom de samiske og norske samfunnene blir unødig krevende. Avisa Nordlys, talsperson for arealinngrep i samiske reinbeiteområder og stereotypiske karakterer på hermetikkemballasje, burde vite bedre.

Avisa Nordlys sin bruk av ordet identitetspolitikk er interessant, for hvor kommer dette tankegodset fra? Det er et fenomen importert fra USA, og i dag brukes det som et skjellsord av den konservative siden i amerikansk politikk, og også her i Norge. Identitetspolitikk blir problematisk når Nordlys i stedet for å se på sammenhengen mellom århundrer av fornorskning, assimilering og rasisme mot samer, ensidig velger å sette søkelys på hermetikkemballasje av smilende samer.

Kommentarfelt i Nordnorsk debatt, som er avisa Nordlys sine egne debattsider står urøktet. Utsagn som beskriver samene som en pest er dagligdags. Dette er det Aftenposten sin politiske redaktør tydelig ser fra sitt kontor i Oslo. Når Nordlys ikke klarer løfte blikket fra egen navle, så er det prisverdig at Aftenposten klarer det.

Avisa Nordlys trekker «søringkortet» mot avisa Aftenposten, ved å retorisk spørre hvor mange ganger Aftenposten sin redaktør har vært i Finnmark, og hva han vet om samiske forhold som journalister og redaktører i Nord-Norge ikke kan eller forstår, og trekker også «samekortet» mens han er så godt i gang.

På generelt grunnlag, uten å hevde at ansatte i Nordlys er rasister, er det viktig å minne på at samisk blod rennende i årene, legitimerer ikke rett til å utøve hets, latterliggjøring og trakassering bak et samisk alibi. Det er også viktig å minne om at folk bosatt i Oslo, også har rett til meninger om samer og rasisme. Det er også slik at det bor samer flere steder enn i Finnmark. Jeg hilser velkommen Aftenposten sitt bidrag i debatten.