Fra sidelinja:

Mens byen bygges, legger byplanleggerne andre planer

Skulle det finnes et mønster, er det at høyhus som tar viktige siktlinjer kan regne med å få ja fra politisk eller administrativt hold, skriver spaltist Ron Røstad.

  Foto: Ronald Johansen

SPALTIST: Ron Røstad. 

meninger

Ettersom ferieturen til Paris ble avlyst, ble det Pyramiden istedenfor. Men dette skal ikke handle om den gode ostekaka jeg spiste på kafeen der, men hvor mye Tromsø har forandret seg siden sist jeg var på fastlandet. Tromsøya sett fra fastlandet har aldri endret seg så raskt som nå.

På noen få år har det kommet seks høyhus på tolv etasjer, to av dem kom de siste månedene, nemlig hybelbygget på Stakkevollveien og hybelbygget på Dramsveien. Fortsatt er sentrum tydelig sentrum, med tettere og høyere bebyggelse enn ellers. Men høyhusene er spredt utover landskapet fra Pingvinhotellet i nord til Skir på Strandkanten i sør, fra The Edge på kaia til studenthyblene på Dramsveien nær høydedraget. Tre nye planlegges, og flere kan det bli.

Dette er ikke resultatet av en estetisk visjon om at Tromsø skal bli Nordens Monaco, med høyhus fra sentrum og oppover bakkene. Men slik har byen allerede blitt. Det finnes et engelskspråklig ordtak som kan omskrives til å beskrive situasjonen: «The city is what happens while you’re making other plans». Eller: Mens byen bygges legger byplanleggerne andre planer.


Sett fra sidelinja

Skandalen på Storhaugen

En rad av uheldige omstendigheter? Eller en elementær mangel på profesjonalitet og forretningsskikk?


Mens vi venter på planene, blir høyhusprosjekter behandlet etter skiftende politiske og administrative omstendigheter. Fra utsiden kan det se ut som om styringsverktøyet er en «høyhustombola», der innsendte forslag kastes inn i en trommel, og ut kommer en tommel opp eller ned. De heldige får bygge. Men noen kriterier burde vel gjelde?

Et av de viktigste kriteriene når et høyhus skal vurderes, er hvorvidt det vil sperre for viktige siktlinjer. Frem til nylig har Storgata hatt fri sikt til fjellene i nord. Nå er det fri sikt til de øverste etasjene på det nye hybelbygget på Stakkevollveien. Opprinnelige retningslinjer for denne tomta var sju etasjer mot sundet, men dette ble oppjustert til å bli ni etasjer, som tilsvarer kote, altså høyde over havet, 42,5.

En kuriositet: Blokka ble som kjent 12 etasjer høy, som ifølge alle dokumenter også tilsvarer kote 42,5, som oppgis som maks tillatte høyde. Så det finnes bare to muligheter. Enten er det en skrivefeil i dokumentene eller så er blokka bygget tre etasjer for høy. Uansett, høyden ble ikke problematisert av Byutvikling.


Sett fra sidelinja

Jeg skal ingen steder

Om snakkende kråker, verdens største gnager og lengselen etter det normale.


På andre siden av sentrum har Berg eiendom i mer enn seks år forsøkt å utvikle Lanes senter, der Rema 1000 på Strandveien er i dag. Det skal bli kombinerte boliger og næring. Prosjektet har blitt motarbeidet fra begynnelsen. Blokka vil, i likhet med alle andre bygg i området, være et fremmedelement, siden det ikke fantes noen særlig bebyggelse der opprinnelig. Men bare Lanes senter har fått tommelen ned fordi det kunne bli et «fremmedelement».

De 12 etasjene som er foreslått vil ikke ta noen viktige siktlinjer eller ta utsikten fra naboer. Likevel ble utsikt brukt som motargument fra administrasjonen. Nå senest, når høyden er i ferd med å aksepteres, er støy fra havneaktiviteten, som skal avvikles, årsaken til at administrasjonen ikke vil at det skal bygges. Det er hele tiden noe. 12 etasjer er riktignok i strid med reguleringsplanen. Men hvem bryr seg om reguleringsplanen?

For samtidig, i sentrum, skal det bygges ni etasjer ved Kongsbakken. Et kvalitetsprosjekt, slik det er solgt inn (bare det ikke blir storhaugifisert, grøss!). Jeg deler ikke folks bekymring for at dette vil forringe Kongsparken, tvert imot, det vil gi en oppgradering. Innvendingen min er at blokka vil sperre kontakten fra Prostneset til Kongsbakken.

Dette er en av byens fineste motiver, med Domkirka i forgrunnen og Kongsbakken på høyden. Aldri har et høyhusprosjekt møtt så lite kommunal motstand. The Edge levde som idé i nesten 20 år (normert saksbehandlingstid), mens Kongsbakken-blokka fikk straks ja med begrunnelsen av at sentrum trenger boliger. At den brøt reguleringen, lot seg fikse.


Sett fra sidelinja:

En uvanlig vernehistorie – med lykkelig slutt 

Mange har kanskje lagt merke til at det har kommet noe nytt nede på Verftstomta.


I Fredrik Langes gate, der Hurtigruten nylig hadde kontor, ville gårdeier bygge noen ekstra etasjer på sin bygning. Ingen uheldige virkninger av den nye høyden. Tvert imot, det ville passe bedre inn i et miljø der høyden blir stadig større. Men de fikk avslag. Først og fremst i vente på en oppdatert reguleringsplan.

Mack-kvartalet er planlagt med to hoteller, et av dem på Sørsjeteen. Dette er en ulykkelig omstendighet, for dette hotellet er på den ene siden en forutsetning for at kvartalet, inkludert Nordområdemuseet, skal realiseres. Men byplanmessig er hotellet nesten en umulighet. Et smalt høyhus vil være det mest gunstige, siden det tar minst av den viktige utsikten fra Prostneset til Bentsjordtinden. Forslaget fra kommunen er et seks etasjers hotell som strekker seg utover sjeteen, og fungerer som en langstrakt skjerm mot utsikten.


FRA SIDELINJA:

Nå erklærer jeg sentrums-boikott!

Spaltist Ron Røstad boikotter alle butikker i sentrum. I alle fall en liten stund.


Skulle det finnes et mønster, er det at høyhus som tar viktige siktlinjer kan regne med å få ja fra politisk eller administrativt hold. Og tar de ikke sikt, vil kommunale innspill sørge for det. Det er med andre ord ingen tvil om at det trenges et nytt styringsverktøy. Ut ifra en tanke om at det fortsatt finnes ubegåtte feilgrep, er Kommunedelplan for Tromsø sentrum, som også tar for seg høyhus i sentrum, lagt ut på høring. Men mer om det neste gang.