Vi er i gang med kortreistferie, myggspray, stormkjøkken og en plutselig innsikt om at naturkunnskapene til folket langs Nordvegen er en blandet affære. For image og virkelighet er ikke alltid sammenfallende, turkunnskapene er ikke nødvendigvis lagret genetisk fra tidligere generasjoner.
Nylig meldte NRK at det er et utbredt problem at folk som fisker egen krabbe til sommermiddagen, plukker føttene av dyret og kaster kroppen levende tilbake i havet. Forskere mener det tar en uke før krabben sulter i hjel, invalidisert på havets bunn.
De færreste av dagens nordmenn
er vokst opp i naturen, vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal oppføre oss. Derfor trengs en ny type opplæring i hva som er anstendig ferdsel i det fri, slik at vi ikke oppfører oss som empatiløse tullinger i møte med levende vesen. Å ta en vilkårlig jafs av leggen til en forbipasserende art er ikke greit. Det er dyremishandling og miljøkriminalitet.
Naturvettregler for dummies er det vi trenger i 2020. Eller Regler for bekjempelse av naturfjerne tullinger, om du vil. Her er mitt forslag:
Om du skal drepe din egen mat, så drep den! Fort og presist, før du begynner å tygge i deg dyrets kroppsdeler. Et levende vesen som trigger appetitten skal også betraktes som en likeverdig venn på jorden inntil et etisk forsvarlig mord finner sted.
Dersom du ikke skal spise din likeverdige venn på jorden, så dropp å plage den. Såkalt catch and release, en fiskemetode som bare fungerer som tidtrøyte for et overpriviligert individ med for fullt kjøleskap, er dyremishandling. Slutt med det!
Plukk alltid med deg søppel fra naturen. Særlig den som ferdes ved kysten møter konsekvensene av menneskeartens overveldende stupiditet gjennom de enorme søppelmengdene som skylles opp fra havet. Alle må bidra til å fjerne dritten slik at ikke land- og sjødyr vikler seg inn i gammelt garn og tau.
Smak noe nytt fra havets ressursbank. Det foregår en bevisst begrepsforvirring i det norske språk. «Havbruksnæring» oppfattes synonymt med lakseoppdrett, hvilket er en absurditet av hinsidige proporsjoner. Det rene, naturlige havet er et enormt skattekammer der de spiselige artene bare delvis er kartlagt. Så lenge havet bevares rommer det uendelig av fremtidig matauk og mulige næringer. Skaff deg litt basiskunnskaper om når og hvor det er anbefalt, og utvid dine kulinariske preferanser med ren sjømat som kråkebollerogn, tare og skjell.
Praktiser realistisk telting. Det ser vakkert ut på reklamen, å våkne til soloppgang og bålkaffe. Men teltlivet er hardt arbeid der logistikk, mygginvasjon og vått tøy kan sette en hver familiedynamikk på prøve. Lange ekspedisjoner er for viderekommende, er du ny i teltlivet, så konsentrer deg om to ting: Finn et mykt underlag og gjennomfør korte turer enn det som frister på planleggingsstadiet.
Hopp i havet. Elva eller vannet. Uansett hvor kaldt det er. Turlivet lokker fram de mest intrikate kroppsodører. Dersom du ikke er alene på tur er det din relasjonelle plikt å ta egen hygiene på stort alvor. Engangskluter er en miljøversting som kloden bruker hundre år på å bryte ned, så hyppige bad, uansett hvor kaldt det er, må til. Etter badet kjennes dessuten verden helt fabelaktig ut.
Grav ned driten i tide. Menneskelig avføring som flyter og brukt toalettpapir som flagrer i vinden, holder på å drepe gjestfriheten i distriktsnorge. Når den kroppslige renselse melder sin aktualitet skal du søke langt unna hus, hytter og turstier. Lag et hull der du sikter inn ditt bidrag av gjødsel og grav møysommelig over til slutt. Om du vil høste eget rompetørk, anbefales fersk, fluffy mose. Vokt deg for Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme. Disse kan gi alvorlige etseskader, også der det frister aller minst.
Ikke vær utstyrsfreak, det er dyrt tull. Men naturen er full av lyder så ørepropper er en luksus verd å unne seg på tur. For de fantastiske detaljene i skogbunnen, magien i tåka og den intense duften etter regn oppleves enda mer nydelig med nattesøvn i kroppen.
Sank stemninger, ikke klikk. Selv om det frister å høste anerkjennelse og beundring for spektakulære fjellbilder på instagram, er de største øyeblikkene sjelden planlagte. Finn ditt eget sted i fjæra eller på rygg i lyngen. Gli inn i elementet og når reven, hauken eller haren kommer helt nær deg, så nyt øyeblikket helt stille. Griper du etter kameraet er magien brutt.
Tillat hjemlengsel. Særlig når turrelasjonene krever større rom enn teltets begrensede tumleplass tillater, er det greit å lengte hjem. Når du overveldes av knott, gnagsår og våt ved, vil gjensynet med dusj, vaskemaskinen og kaffetrakter fremkalle en intens takknemlighet over alt du ellers tar forgitt. Den store gleden og ydmykheten over hvor privilegert du er i hverdagen, kan bli turens egentlige høydepunkt. Det er greit, men dropp å oppsummere ferien med emneknaggen #naturenleverer. I 2020 er det menneskets tur til å levere god oppførsel til kloden.