Mens sentrale politikere snakker om oppskyting av små satellitter, sier konsernsjef i Andøya Space Center Odd Roger Enoksen at det kan bli store utvidelser og at man «ikke blander seg borti hvilken nyttelast rakettene har».

Andøya Space Center er etter sigende pålagt av regjeringen å legge fram planer som sikrer at etablerte næringer ivaretas på en forsvarlig måte. Men reiselivsbaserte næringer er allerede truet og Statens vegvesen legger ned den nasjonale turistveien på yttersiden av Andøya dersom basen realiseres.

En hardt presset fiskerinæring er så langt blitt fullstendig ignorert og overkjørt. Andøya Test Center (ATC) gjennomfører stadig hyppigere demonstrasjonsskytinger av Kongsberg Våpenfabrikks kraftige NSM-missiler hvor internasjonale marinefartøyer inviteres til havområdene rundt Andøya. Bruk av militære sonarer og mapingutstyr er blitt en del av hverdagen på og nær fiskefeltene og siden Norge ikke har et regelverk som begrenser bruk av dette får aktivitetene store konsekvenser når fisk og hval skremmes bort fra maten og fiskefeltene. I tillegg blir kystfiskere vist bort ved enhver opp- eller utskyting til tross for vern i loven.

Den planlagte rakettoppskytingsbasen er en enda større trussel mot fiskeriene og naturbaserte reiselivsetableringer og skal ifølge næringsminister Iselin Nybø kunne brukes til militære formål. Derfor jobbes det parallelt for å få på plass en «ny lov om romvirksomhet som vil være relevant for virksomhet ved Andøya Space Port.» Demonstrasjoner av våpensystemer vi kan risikere blir brukt under militære aksjoner ute i verden og romvirksomheter vi ikke vet konsekvensene av – skal altså nå sidestilles med verdens viktigste fiskerier og bærekraftig produksjon av mat som både nasjonen og verden tørster etter. Krig foran mat.

Aktører tilsluttet den planlagte rakettbasen har tidvis sittet i kommunale avdelinger og utvalg og lagt til rette for planene – noe som har resultert i minimalt med støy og brorparten av statlige omstillingsmidler tilknyttet nedleggelsen av Andøya Flystasjon. Dette har selvsagt rammet de mange andre nyetableringene som trenger offentlig hjelp til å komme opp og stå. Og det er åpenbare grunner til at oppskytingsbaser lokaliseres i en ørken andre steder i verden. Ikke på ei øy hvor det bor og virker mennesker og som er tuftet på leire og råttent berg.

Etablering av såkalt satellittbase på Andøya planlegges mens vi på denne siden av Atlanteren har en russisk tsar som går amok på vegne av folk, fe og natur og på den andre siden av havet har en leder som glatt og elegant vraker internasjonale avtaler – blant annet Open Skies.

Og her på Andøya glemmes aldri Haugnes – bygda som ble ofret ved etableringene av NATO-basen Andøya Flystasjon og det daværende nyordet NATO-flyktninger. Haugnes var et livskraftig samfunn som hadde både eget fotballag og mannskor, men ble ofret i panikken etter 2. verdenskrig. Er det en lignende panikk som utspiller seg i dag? Er vi villig til å legge nye samfunn på Andøya i grus? Er etablering av rakettbase på Andøya så presserende at man ignorerer all sunn fornuft og nasjonens bærekraftige livsgrunnlag?

Vi husker også godt en dag i 1995 da vi ved en feiltakelse nesten startet 3. verdenskrig og for et økende antall andværinger er en rød tråd godt sylig. Den tråden som forbinder nedleggelse av Andøya Flystasjon og etablering av oppskytingsbase på vestersida av Andøya.