Debatt

Ujevn kjønnsbalanse i høyere utdanning rammer alle

Når vi står i fare for å få yrkesgrupper dominert av kun ett kjønn mener vi det er hensiktsmessig å bruke tilleggspoeng som en positiv særbehandling av det underrepresenterte kjønn, skriver lederen av Norsk studentorganisasjon.

SVARER: Leder i Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell svarer Daniel Masvik sin tolkning av likestilling i norsk høyere utdanning.  Foto: Benjamin Skaug

meninger

Søndag 26.7.20 publiserte iTromsø et debattinnlegg av Daniel Hansen Masvik, sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon (NSO). Masvik kommenterer på den generelle ubalansen i kjønn i høyere utdanning, og trekker fram problemstillinger knyttet til dette. Som leder av Norsk studentorganisasjon ønsker jeg på vegne av organisasjonen nyansere og utdype hva vi mener om saken.

Masvik sin skildring tyder på at ujevn kjønnsbalanse kun rammer menn. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Samfunnet tjener på å sikre et bredt mangfold i utdanningen. På samme måte som vi trenger mannlige psykologer og sykepleiere, trenger vi også kvinner som setter sitt preg på innovasjons- og teknologiutviklingen. Kjønnsbalanserte miljøer bidrar til å utjevne det kjønnsdelte arbeidslivet og bryter ned tradisjonelle valg av studier. Innenfor høyere utdanning, bør begge kjønn få mulighet til å prege utdanningene, slik at fagutviklingen tilpasses til samfunnet utdanningen skal virke innenfor.


Debatt

«Innlegget til Masvik fremstår som en konspirasjonsteori»

Det som kunne vært en interessant debatt, blir ødelagt av virkelighetsfjerne myter, skriver Maria Bonita Igland, SVs kvinnepolitiske utvalg.


I 2019 kom det en utredning fra Stoltenbergutvalget som tar for seg temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Utvalget presenterer en rekke forslag til tiltak i hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere utdanning. Å ha et langsiktig perspektiv på å oppnå kjønnsbalanse er viktig. Likevel kan vi ikke vente en hel generasjon på å oppnå likestilling. Et av forslagene som presenteres for høyere utdanning, er å videreføre muligheten til å kunne gi kjønnspoeng for det underrepresenterte kjønn ved et studie.

Ordningen med tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn er foreslått fjernet i forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Vi i NSO mener tilleggspoeng kan brukes for å sikre et bredt mangfold i høyere utdanning. Når vi står i fare for å få yrkesgrupper dominert av kun ett kjønn mener vi det er hensiktsmessig å bruke tilleggspoeng som en positiv særbehandling av det underrepresenterte kjønn. Dette er et tiltak som kommer begge kjønn til gode når de er underrepresentert, og samfunnet ved at vi har et likestilt arbeidsliv. Dette er et mulig forslag til hvordan situasjonen kan bedres nå, men vi er nødt til å arbeide med denne problemstillingen gjennom hele utdanningsløpet.


Debatt

«Kjønn, fag og rekruttering»

Daniel Masvik, Norsk Studentorganisasjon (NSO), har ikke like stor tiltro til studenters evne til å velge utdannelse som vi har. Samtidig har Masvik rett i at likestilling er viktig, skriver forfatterne av svarinnlegget.


En legger grunnlaget for mangfold i høyere utdanning gjennom rekruttering, og vi er glade for å høre at UiO jobber for å gjenspeile samfunnet i sin studentmasse. Vi tar imot invitasjonen fra Mo og Stølen om å diskutere løsninger på disse utfordringene med åpne armer. Fremover trenger vi en nyansert debatt med forslag til tiltak og konstruktiv diskusjon.