Senterpartiet mener at det skal lønne seg å stå lengst mulig i arbeid. Samordningsfella går ut på at offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 får lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de jobber etter fylte 67 år pluss levealdersjustering. Senterpartiet har i representantforslag 141 L (2019–2020) fremmet forslag om å oppheve samordningsfella ved å endre § 24 i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Saken kommer til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité høsten 2020, og støttes nå aktivt av Pensjonistforbundet.

Regjeringa til Erna Solberg har skapt det inntrykket at reduksjon i offentlig tjenestepensjon motvirkes av en tilsvarende økning av alderspensjon fra folketrygden. Der er ikke riktig. Hovedpoenget med nøytral og fleksibel folketrygd som ble innført ved pensjonsreformen i 2011, er at alderspensjonen i folketrygda skal betraktes som en pensjonsbeholdning som den enkelte har opparbeidet seg. En kan sjøl bestemme start av uttak av folketrygd mellom 62 og 75 år. Forutsetningen for å ta den ut tidligere enn fylte 67 år er at en har nok opptjening. Starter en å ta ut alderspensjon fra folketrygden tidlig, utbetales det over flere år. Da blir årlig beløp lavere. Tas den ut sent blir årlig beløp høyere, med da utbetales den over færre år. Årlig folketrygd skal fastsettes slik at samlet utbetaling over livsløpet skal være det samme uavhengig av når en starter uttaket og om en lever like lenge som forventet levealder. Videre skal folketrygden fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt. Større årlig folketrygd ved å starte uttaket senere, kan derfor ikke kompensere tap av offentlig tjenestepensjon. Det skal kompensere for at folketrygden utbetales over færre år.

For å få utbetalt offentlig tjenestepensjon må en slutte å jobbe i offentlig stilling med medlemskap i offentlig pensjonskasse. Offentlig ansatte som jobber lengre enn 67 år bidrar selvsagt positivt til pensjonskassens økonomi, offentlig sektors økonomi og samfunnsøkonomien. De som er født før 1944 rammes ikke av samordningsfella. For dem som er født i 1963 og senere blir det høyere og høyere tjenestepensjon dess lengre en arbeider etter fylte 67 år. Dagens regler er altså etter Senterpartiets syn rettferdige for disse aldersgruppene. Men, for mange offentlig ansatte født mellom 1944 og 1953 som har trodd at det lønner seg å arbeide lengre, er situasjonen motsatt. De har nærmest fått sjokk når de slutter i jobben og i verste fall har opplevd at tjenestepensjonen er blitt nullet helt ut.

Samordningsfella var ikke en del av forhandlingsresultatet med organisasjonene for de ansatte i 2009, slik regjeringa feilaktig har opplyst om både i 2018 og 2019. Senterpartiets forslag til å endre § 24 i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser for å oppheve samordningsfella har støtte fra alle organisasjonene til de ansatte i kommuner og stat, samt Pensjonistforbundet. Bare Rødt har støttet Senterpartiets tidligere forslag i saken, som ble behandlet i Stortinget 12. mars 2019.

Senterpartiet er svært takknemlige for engasjementet fra Pensjonistforbundet og aksjonsgruppa for å motvirke tap av offentlig tjenestepensjon. Sammen må vi klare å skape flertall i Stortinget for å få bort samordningsfella nå!