«Havet er ikke en søppelplass»

Vi må øke innsatsen mot forsøpling av havet, skriver fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.  Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

meninger

Vi har alle et felles ansvar for å hindre forsøpling av havet. Den fantastiske innsatsen fra innbyggerne i mange kystsamfunn er et viktig bidrag til å fjerne plastsøppel som flyter i fjæra. Men det er selvsagt ikke nok. Marint søppel ser ingen landegrenser. Vi er nødt til å gå bakover i kjeden for å sette inn tiltak som reduserer faren for at søppel i det hele tatt havner i havet.

Norge er et av få land i verden som har et system der yrkesfiskere har plikt til å melde fra om mistet fiskeredskap. Forurensingsloven og skipssikkerhetsloven har bestemmelser som forbyr og forhindrer slik forurensing. Norge er blant de landene som virkelig tar tak i problemet, og vi tør å snakke om det. Det er et godt utgangspunkt for videre dialog og tiltak.

Norge er sannsynligvis det landet som i flest år sammenhengende har drevet opprensking av tapte fiskeredskap. Fiskeridirektoratet startet dette arbeidet på 1980-tallet, og har siden den gang vært på tokt hvert år. Til sammen har de blant annet fjernet cirka 600 kilometer med garn.

Vi har også en ordning som heter «Fishing for litter». Gjennom ordningen kan fiskebåter som deltar levere marint avfall gratis. Ordningen har vært populær og 175 tonn avfall ble samlet inn i 2018, deriblant 112 tonn avfall fra fiskeriene. Ordningen er videreført i 2020.

For å øke innsatsen mot marin forsøpling ble bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til dette formålet økt med 5 millioner kroner i 2020.

I Norge merker vi nok effekten av plastsøppel mer enn i mange andre land, fordi havstrømmen fører med seg havsøppel fra kontinentet. Dette illustrerer at utfordringen må løses gjennom internasjonale handlinger og tiltak. Her bidrar Norge gjennom et eget bistandsprogram mot marin forsøpling

Sjømatnæringen må også bidra. De vil selv bli en av de største taperne om vi ikke tar forsøplingen på alvor. Vi må jobbe for at alle – politikere, næring, forvaltning og befolkningen – har en klar og tydelig holdning til at havet er et matfat, ikke en søppelplass.

Det er forbudt å dumpe søppel i havet. Bekjempelse av spøkelsesfiske handler også om bedre dyrevelferd og mindre søppel i havet. Derfor har vi blant annet skjerpet reglene slik at fiskeredskaper skal røktes minst én gang i uka. Det håper vi vil bidra til bedre dyrevelferd og mindre søppel i havet.

Fiskerne er med på å finansiere forskning på å utvikle miljøriktige fiskeredskaper som kan brytes ned av naturen. For fritidsfiskere har Fiskeridirektoratet nylig utviklet en fritidsfiske-app der man kan melde inn mistet fiskeredskap.

Samtidig må vi ha et realistisk syn på håndhevelse og kontroll av slike lovbrudd til enhver tid. Det er praktisk umulig for myndighetene å være til stede og oppdage alt.

Regjeringen tar dette på høyeste alvor, og jeg er sikker på at vi kan gjøre mer. Vi er godt i gang med å trappe opp innsatsen og få den bedre koordinert. Det gjøres mer på dette området enn noen gang før, vi vil følge nøye med fremover og fortløpende vurdere nye tiltak. Dette er viktig for Norge som sjømatnasjon – som produsent av ren og sunn mat.