«Vi går på neste myr, det er sikkert mer molta der!», sa han før han gikk med lange bestemte steg. Jeg er enig i at det kanskje ikke var ei bugnende multemyr vi hadde kommet over, men det var fortsatt fristende gule bær igjen på myra.

«Her oppe jobbe sola turnus. Ho e fire måna på og åtte av», synger Senjahopen. Og sant nok så er det midnattssol fra i mai til i juli. Det er lite som slår nordnorske sommernetter under midnattssola for oss som kommer nordfra. Når man ser på hordene av andre interesserte som i sommer har tatt turen nordover og som har laget «det totale kaos» på nordnorske fergeleier og som har gjort sitt til at bilbergere melder om at de i år har hatt til salt i grøten. Det virker som om de lange lyse nettene, det krystallklare havet, de bratte fjellene og fjelltopper der du kan se grønt hav, lange fjorder og på gode dager helt til Senja, har en viss tiltrekningskraft utover den indre kjerne. Det kan det jo være noen ble skuffa.

I år har Nord-Norge slått til med et fantastisk sommervær. I riksdekkende medier får vi store overskrifter at vi i år til og med har fått flere sommerdager en byer sør i Norge. Bodø kan skryte av 7 sommerdager, mot skuffende 13 i Oslo. For oss som kommer nordfra så klør vi oss litt i skjegget og smiler lunt. Det er klart at vi gleder oss over fint vær, ja under forutsetning av vinden kommer fra riktig retning og at havskodda holder seg ute på havet. Tidendes sommer, ja hva er vel det?

Fra tidendes morgen, da Gud ifølge bibelen skapte menneskene og Eva svak som hun var tok seg en liten jafs av kunnskapens tre, har mennesket drømt om paradis. Jeg må jo i ærlighetens navn innrømme at jeg kan forstå Eva. Ta nå multer som et rent hypotetisk eksempel. Det kan jo tidvis være så fristende å snappe til seg en aldri så rødgul, dagsfersk molta som bare står der og ber om å bli spist, selv om den er på ei myr som du jo, om du tenker deg godt om, vet at noen har hevd på. En liten smak, hvor farlig kan da det være? I mine øyne er du tilgitt Eva.

Om man nå skal tro på det som står i Bibelen, så var det akkurat i det øyeblikket at Eva tok den jafsen, at elendigheta startet. Drømmen om at alt alltid kan bli bedre. Om du bor i et slott, så har drømmen om paradiset alltid lurt i bakhodet. Hvor bra kan jeg egentlig får det, om jeg kommer til paradis? Om du bodde i et lite hus på ei strand i Nord-Norge, mens sørøsten sto på midtsommers, kua var mager, og fisken beit ikke på og svømte utenom garnet du hadde satt ut fra land, så var det nok deilig å drømme om et sted der alt var bedre. Bugnende hager, varme dager, eller kanskje du bare drømte om godt vær og en sommerdag?

Det finnes løgn og det finnes statistikk. Når de sier at vi hadde 7 sommerdager, så hadde vi nok det. Men hva med alle de andre dagene? De sommerdagene da det noen ganger er 7 grader og stiv kuling? Burde ikke de trekkes fra i regnskapet? Alle dager da gjennomsnittstemperaturen har vært under ti grader gjennom døgnet? For det vet jo vi som er nordfra at kan skje, selv om vi har midnattssol.

Sånn har det ikke vært i sommer. Det har vært fine dager, med 11-12-13-14 grader, midt på dagen. Litt vind, litt sol, noen skyer, men veldig lite byger. Deilige sommerdager, som vi skjønner at må ses i lys av alvorlige globale klima utfordringer. En sommer vi likevel må innse at vi kan si oss tilfreds med. Problemet er når man skal drømme om paradis. Lange solfylte dager i Kroatia. Ferske fikener. Varmt badevann. Det ligger langt inne i oss å drømme om paradis.

«Æ blir her! Bare gå du, æ plukke de bæran som e her først, så kommer æ!». Jeg tror du hørte meg for du snudde deg og smilte. Akkurat her og nå, så var denne myra nok for meg. Molta som har blitt litt hvit i kanten, henger tung med hodet, men jeg synes ho kikker opp på meg. Ho smiler, da jeg tar rundt henne med to fingre og putter ho forsiktig i spannet. «Du skal få være med hjem. Du er så vakker», hvisker jeg så ingen skal høre at jeg snakker til et bær. «Vi to vi trives her nordpå. Vi blomstre og gir frukter, selv om sommerdagene er få og været skifter. Det her er vårt paradis og denne sommeren er akkurat det vi drømte om.»