Måtte de glade hjemturene fortsette som i de første syv seriekampene

Regner det på presten, så drypper det på klokkeren. Et ordtak som får meg til å tenke på Bodø Glimt i Eliteserien og Tromsø i 1. divisjon, skriver innleggsforfatteren.

GOD SESONGSTART: Gutan feirer 1-0 målet til Eric Kitolano mot Strømmen. Illustrasjonsfoto.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

meninger

Men vi, den 12 på laget og som har fulgt TIL fra dårlige grustribuner på Valhall, vet at ingen trær, vekst inn i himmelen.

Vi med årskort på Alfheim smiler og er i godt humør. Sola skinner og Tromsø vinner, det er sommer og lyse tider i nord. Bare mørkeskyer ligger over selskapet Hurtigruta. Det minner oss om TIL i eliteserien i fjor. Trenere i fotball og konserndirektører har samme krav til seg. De har ansvaret for resultatene og omdømme. Den ene tok Gutan ned en divisjon og gikk.

I fotball er det mange ting å forundre seg over, og ikke bare på banen. Tenker på hjemturen fra Alfheim Den turen er dobbel så lang og trist etter et tap. Når TIL vinner er hjemturen bare en lek. Gutan har hatt kort vei hjem etter årets bortekamper. For ikke å snakke om de få av oss som har vært på Alfheim i år. Måtte den glade hjemturene fortsette som i de første syv seriekampene.

Noen drar frivillig fra Tromsø. Unge, svært lovende og gode fotballspillere fra Stakkevollan, Kroken, Tromsdalen og andre steder på Tromsøya, hentes av klubber i inn- og utlandet. Klubber som kan kjøpe eller tilby det som er en drøm for unge spiller.

Det er nå engang slik at det er skygge på alle sider av en dal. Også i fotballen.

Spillerne fra Tromsø som vil utvikle sine fotballegenskaper og prøver lykken andre steder, er alltid velkommen tilbake til hjembyen sin.

Selv om vi ønsker de alt godt, liker vi best de som blir en av Gutan. Som Lasse Nilsen. Noen av de skarpe tungene på radene, mener han ble flankespiller, for de han var den eneste på Bleik som hadde kondisjon og var rask nok, for å ta ballen før den gikk på storhavet. Uansett. Snakk om virkelig å bli en av våres Gutan. Det er slike spillere vi på rad 4 og 5 inngang C er svake for.

Gaute, treneren fra bydelen Kroken. Han har fått mere glans av Gutan enn han som vandret ut portene på Alfheim. I fjor var det nesten ikke noe som glinset hos Gutan, unntatt diamanten i trenerens øre.

Dere 200 heldige som får plass på Alfheim, nyt opplevelsen. Det gjør ingen ting at turen tilbake til Sandes blir ekstra lang, dere kan bidra til det.

Vi andre med sesongkort og som med glede ville tilbrakt mandagskvelden på Alfheim, er solidarisk i korona tiden og med klubbens æresmedlemmer. Vi sitter hjemme.